Herold

EU og Ungarn er igjen i klinsj, denne gang etter påstander om at ungarerne har lekket informasjon til Russland. Konsekvensene kan bli betydelige, tror ekspert.

– Dersom de siste anklagene viser seg å være sanne, kan dette bli dråpen som får begeret til å flyte over og til slutt føre til at (minst en tredel av) medlemslandene i EU innleder den såkalte artikkel 7-prosedyren, sier Tobias Schumacher til Dagsavisen.

Han er professor i europastudier ved institutt for historiske og klassiske studier (IHK) ved NTNU. Schumacher har blant annet EU og utenrikspolitisk analyse som spesialfelt.

– Det er da basert på konstateringen av at Ungarns opptreden utgjør et alvorlig brudd på EUs grunnleggende verdier. Det vil imidlertid innebære at man vil vente til etter det ungarske parlamentsvalget 12. april, ikke minst for å gi seg tid til å se om det blir et regjeringsskifte, sier Schumacher.

Han viser til storavisen Washington Post, som i helgen skrev at Ungarns utenriksminister Peter Szijjarto jevnlig ringer sin russiske kollega, Sergej Lavrov, i pausene på EU-møter.

I disse telefonsamtalene diskuterer de to ulike problemstillinger og løsninger på EU-spørsmål, ifølge en EU-sikkerhetskilde. Anklagene om at Ungarn har delt sensitive EU-opplysninger med Russland, er dypt urovekkende, sier en talsperson for EU-kommisjonen, ifølge NTB.

EU har bedt Ungarn klargjøre hvilken informasjon de faktisk har delt. Ungarns statsminister Viktor Orban skal på sin side ha åpnet etterforskning om det han tror kan være avlytting av utenriksministeren etter Washington Posts sak, ifølge tyske DW.

Fra fake news til bekreftelse

Artikkel 7, som Schumacher viser til, kalles gjerne EUs «atomknapp». Aktivering av artikkelen er ifølge NTB starten på en straffeprosedyre som i ytterste instans kan føre til at et medlemsland mister stemmeretten.

Szijjarto kalte opprinnelig opplysningene fra Washington Post «fake news», men ifølge Euronews har han nå bekreftet at han har snakket med andre ledere i pausene på EUs møter.

EUs beslutninger om energi, bilindustrien og sikkerhet har direkte innvirkning på Ungarns forhold til partnere utenfor unionen, inkludert Russland, og derfor er det naturlig å snakke med disse, mener den ungarske utenriksministeren.

– Jeg snakker ikke bare med den russiske utenriksministeren, men også med våre amerikanske, tyrkiske, israelske, serbiske og andre partnere før og etter møtene i EU-rådet, sier Szijjarto.

– Det jeg sier kan høres hardt ut, men diplomati handler om å snakke med lederne i andre land.

Ministeren la ifølge Euronews ut en video på sosiale medier tirsdag morgen der han avviste påstander om at han hadde brutt sikkerhetsprotokoller på møtene. Han la til at det ikke diskuteres hemmeligheter på ministernivå.

Ifølge Politico og Omni diskuteres det om Ungarns stemmerett kan dras inn (artikkel 7, red.anm.).

– Å frata Ungarn stemmeretten i Rådet er utvilsomt det strengeste sanksjonsmiddelet, ikke minst fordi EU – i henhold til Lisboa-traktaten – ikke har noen utelukkelsesmekanisme, sier NTNU-professor Tobias Schumacher.

Slovakia og Tsjekkia

Tobias Schumachers svar i saken ble gitt før Peter Szijjarto bekreftet at han har snakket med Lavrov i forbindelse med møtene.

– Den store utfordringen ved gjennomføringen av denne artikkel 7-prosedyren – et såkalt «nuclear option» (EUs atomknapp, red.anm.) – består imidlertid i at en fratakelse av stemmeretten først må godkjennes av Europaparlamentet med to tredjedels flertall, og deretter må Det europeiske råd, altså stats- og regjeringssjefene minus Ungarn, enstemmig fastslå at det foreligger et brudd på EUs grunnleggende verdier, fortsetter Schumacher.

Om Slovakia og Orban-venn Robert Fico, og også den igjen høyrenasjonalistiske, populistisk-ledede regjeringen i Tsjekkia vil godta dette, er svært tvilsomt, mener EU-eksperten.

– En annen mulighet er at EU i stadig større grad utelukker ungarske regjeringsrepresentanter fra den uformelle beslutningsprosessen, og til og med at man i økende grad fatter beslutninger som deretter kun blir vedtatt av en mindre krets av medlemsstater utenfor EU-traktatene, sier han.

Begge deler praktiseres allerede, poengterer Schumacher, men er begrenset til få politikkområder og problemstillinger og løser ikke det grunnleggende problemet med å oppnå enstemmighet når det er krav om enstemmig beslutningstaking i EU.

Ungarn har stadig skapt uro i EU gjennom ungarernes statsminister Viktor Orban, blant annet i forbindelse med EUs Ukraina-støtte.

Spoileren Orban

– I løpet av de siste åtte-ti årene har Ungarn i EU i stadig større grad utviklet seg til en «spoiler», det vil si til en aktør som med jevne mellomrom tar stilling mot – eller forhindrer – en felles EU-linje, sier Schumacher.

Og dette gjelder ikke bare når det handler om støtte til Ukraina, fortsetter han.

– Følgelig har det både i EU-institusjonene og i hovedstedene i medlemslandene utviklet seg en stadig mer Ungarn-kritisk holdning, kombinert med en til dels åpenlys «Orban-tretthet», sier professoren.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!