Herold

Undertegnede er eier av bnr.7, gnr.56 (Lervik) i Tysvær. Når jeg ytrer meg i spørsmål om forslåtte traseer for ny E39, er det som legmann og grunneier.

Å tenke er imidlertid ikke en kunst forbeholdt en hvilken som helst elite. Enhver har mulighet og rom for å forestille seg løsninger i forbindelse med ny E39.

Statens vegvesen, v/Henry Damman, har ved flere anledninger fremlagt prosjektets ulike alternativer og modifikasjoner for publikum i Sveio, Tysvær og Bokn kommuner. Jeg var selv til stede på de første i Aksdal; det siste valgte jeg å se på skjermen hjemme.

Damman har flere ganger poengtert at et av deres mandater er å finne billigste alternativ. Det har de lyktes med; for Tysværs del foreligger nå to alternativer, hvor Statens veivesen anbefaler alternativ 1. I henhold til uttalelse fra Damman, vil alternativ 2 fordyre strekningen Susort - Slåttevik med ca. 3 milliarder kroner.

I min forestilling melder seg da spørsmålet om hvorvidt det billigste nødvendigvis er det beste alternativet? Man ønsker å bygge en vei for fremtiden, sier man; den må være dimensjonert for å ta unna uhorvelige mengder kjøretøyer mellom Stavanger og Bergen i uoverskuelig tid. Man har kalkulert og «silt» seg frem til en optimal konstruksjon. I tillegg til jordarealet som blir belagt med 4 kjørebaner pluss sikringssone, kommer også (på tegnearket) parallelle broer fra Bokn til Mjåsund. Det kan dreie seg om 4 ganger 2 broer i verste fall; Boknasund, Kro, Frekasund og Mjåsund.

Stanser vi opp her et øyeblikk og tenker etter hva landskapene vi snakker om i virkeligheten (og ikke i kartene) er, så ser vi et vakkert og ennå vilt kystlandskap, slik Hertervig fant inspirasjonen til sine lyse fjordmalerier der. Vi kan også se Snorre Sturlason tusen år tidligere skrive ned i norrøn saga hvordan vikinger førte sine skip om Bokn og innover fjordene og ned i Ryfylke. Vi kan også føre blikket vårt enda lengre tilbake; til en geisteligs beskrivelse , jeg tror fra 1600/1700-tallet . Han forteller at langsetter Boknasundet lå der i fordums tid rundt 30 gravrøyser fra bronsealdertiden. I dag ligger kun en tilbake, like ved brokaret på Austre Bokn.

Vi skylder våre formødre og forfedre, vår samtidige og våre etterkommere å bevare dette historiske fjordlandskapet. Vi river ikke et maleri av Rembrandt eller Hertervig i stykker for å få plass til nytt TV. Vi ødelegger heller ikke den levende og opplevbare landskapsestetikk sønder og sammen for at «noen» skal komme hurtigere til Bergen fra Stavanger... og omvendt.

Jeg mener her at kommunepolitikerne og Statsforvalteren i Rogaland har et særskilt ansvar for beskytte disse kvalitetene jeg beskriver. Ser man for seg to broer over Boknasund, to over til Ognøy og to over til Susort ( og i alternativ 2 også over Mjåsund; i skrå linje i forhold til eksisterende bro), skal man prise seg lykkelig om folk overhodet vil ønske å BO i slike omgivelser.

Hva det medfører av lys- og lydforurensning kan man likedan enkelt forestille seg. Med min legmanns-forstand tenker jeg at Statens vegvesen må våge å tenke kreativt, og de bevilgende myndighetsorganer må kunne se at dagens foreslåtte prosjekt for strekningen Bokn - Slåttevik i praksis vil bety at man sparer på skillingen og lar daleren gå.

Vi vil aldri få fjordlandskapene bevart for ettertiden med forslagene som foreligger. I min forestilling tar en annen løsning form mht. ny bro over Boknasund: Man kan gjøre som i USA ( bl.a. i Washington og Minneapolis): lage broer i 2 etasjer. Man kan f.eks. legge en bane på hver side av eksisterende kjørebaner. Deretter bygger man 2 baner i tilstrekkelig høyde OVER eksisterende bro.

Ingeniørene hadde helt sikkert klart å konstruere noe fornuftig og kostnadsbesparende utav dette. Grunnforholdene i sundet er utredet ved konstruksjonen av eksisterende bro. Mellom Austre Bokn og Ognøy er også en bro. Men her ser jeg for meg en løsning med tunnelinnslag like sør for Håklepptunnelen. Her lager man en tunnel på noen få kilometer under sundet mellom Kro og Ognøy, videre under Ognøy og Frekasund, under Aasgardrørledningen ved Haukaberg og ut i det fri like ved Falkeid-/Kårstøkrysset. På denne måten sparer man seg for å bygge 2 nye broer, og man beholder noe av gjenværende ro i landskapet.

Damman sa at å bygge broer er dyrere enn å bygge tunneler, men det koster mer å DRIFTE tunneler. Nå er man så heldig at man har Kårstøterminalen som nærmeste nabo. Strøm til ventilasjon og lys i tunneler kunne sikkert kjøpes billig ved bruk av overskuddsgass fra terminalen. Og i lys av nåtidens frykt for kommende kriger: Man kunne lage en småskala evakueringstunnel fra Kårstøterminalen inn til veitunnelen. Da kunne man i verste fall evakueres hurtig.

I min forstilling ser jeg nå 4-feltsveien fortsette i nordøstlig retning, nær dagens E-39. Dette beskrives i alternativ 2 for denne strekningen. Når det gjelder det anbefalte (Statens vegvesen) alternativ 1 nedover Lervik, Eikje og Kvinnesland, er dette også sterkt å fraråde. Våkne Eikjeboere har allerede vært ute i Tysvær bygdeblad og gjort rede for de alvorlige ulempene dette «billigste alternativ» vil medføre.

Jeg har lyst å supplere med å beskrive deltaet Lervik-Eikje-Kvinnesland . Her snakker vi gammel havbunn. For 6.000 år siden sto havet omtrent 6 meter høyere enn det gjør i dag. Dette betyr at hvor det i dag er dyrkede marker og enger, myrer og knauser, var det den gang spredte holmer og skjær hvor Aasgardtraseen i dag ligger. Bosettingen må ha vært relativt omfattende eller varig.

Bare på mitt eget bruk er det i løpet av siste 100 år funnet flere økser og pilespisser av flint og grønnstein, samt slagg/avhugg i rikelig monn. Vi ser for oss steinaldermennesker, padlende i stokkbåter, på søk etter fisk eller vilt. På Nedre Kvinnesland, hvor jeg selv hadde gleden av å bo et års tid, fant jeg da også flintavhugg i jordsmonnet på Dalastykkjet.

Tenker man klimakrise og stigende havnivå, så skal det ikke my stigning til før havvann igen kan sive innover sletta ved Nedre Kvinnesland eller ved munningen av bekken som renner fra Eikjetjørna. Selv en 4-felts vei vil kollapse om havvann begynner å få liv i leira som er bunnen i deltaet.

Folk har etablert seg, hatt tro på en fremtid i Tysvær. Huset til gamle-lensmann Kvinnesland er oppusset og vernet. Alt er som det skal være. La det forbli slik!