Herold

Belgias utenriksminister Maxime Prévot forklarer Dagsavisen hvorfor Belgia holder igjen godt over 2.000 milliarder kroner.

Saken oppsummert

• Belgia forklarer under statsbesøket i Oslo at de russiske sentralbankmidlene i Euroclear fortsatt holdes frosset av hensyn til rettssikkerhet og tillit i finansmarkedene, ikke som støtte til Putin.
• Utenriksminister Maxime Prévot sier pengene skal brukes til å dekke Ukrainas krigsskader etter en fredsavtale, og kritiserer samtidig Viktor Orbans blokkering av EUs omfattende lånepakke til Ukraina.

Oppsummeringen er generert av Labrador AI, men gjennomlest av en journalist.

Belgias Kong Philippe og dronning Mathilde av Belgia er på statsbesøk til Norge.

I den sammenheng møtte også Belgias utenriksminister Maxime Prévot sin norske kollega, utenriksminister Espen Barth Eide, tirsdag.

De to holdt sammen pressekonferanse etter møtet, hvor de blant annet snakket om samarbeidet mellom Norge og Belgia, krigen i Ukraina og energikrisen som har oppstått som følge av Iran-krigen.

– Ikke en støtte til Putin

Belgia har en spesiell posisjon i Europa vis-à-vis Russland og Ukraina. I verdipapirsentralen Euroclear i Brussel, står verdier nær 200 milliarder euro, godt over 2.000 milliarder kroner, fra Russlands sentralbank frosset.

Disse pengene har flere tatt til orde for at bør gis til Ukraina, for å hjelpe landet i forsvarskrigen mot Russland og bøte på skadene i landet etter at Russlands president Vladimir Putin beordret fullskalainvasjonen i 2022.

– Hvorfor er ikke Belgia klart for å gi disse pengene til Ukraina, og hva skal til for at dere skal bli klare for det? spør Dagsavisen utenriksminister Prévot.

– Dette var et viktig tema på slutten av fjoråret, og vi har diskutert det en god stund i EU. Det er ikke riktig å fremstille Belgias tilbakeholdenhet med å bruke disse midlene som en støtte til Putin, svarer Prévot.

Han sier Belgia støtter Ukraina 100 prosent, og gir Ukraina økonomisk og militær støtte på over en milliard euro årlig.

– Vi har forklart våre partnere i EU at det å bruke disse midlene uten en rettslig avgjørelse, kun basert på politisk vilje, kan føre til et sammenbrudd i all form for tillit, med direkte konsekvenser for alle finansmarkeder i Europa.

Vil bruke pengene på Ukraina – senere

Prévot advarer om at det vil sende et signal til andre land om at deres statlige midler kan bli beslaglagt i Europa, utelukkende på politisk grunnlag.

– Den europeiske sentralbanken har også påpekt at dette kan få svært store, negative ringvirkninger, og at det er bedre å holde disse midlene frosset som et pressmiddel i forhandlingene om Ukraina, sier han.

– Vi vil selvfølgelig bruke disse pengene på Ukraina når en fredsavtale er oppnådd. Russland må betale for skadene det har gjort med denne aggresjonskrigen.

Prévot tror det å holde midlene frosset gir et viktig forhandlingskort i arbeidet for en fredsavtale i Ukraina.

– Det er en betydelig fordel for Ukraina og vestlige land, sier han.

Han peker på at EU i desember kom fram til at Ukraina skal få et lån på 90 milliarder euro, og langer ut mot Ungarns statsminister Viktor Orban, som inntil videre har blokkert dette lånet.

– Det er en skam at Ungarn bruker innenrikspolitiske hensyn til å blokkere dette lånet, som er helt avgjørende for å hjelpe Ukraina. En avtale er en avtale – og den ble inngått i desember, også med Ungarns støtte, sier Maxime Prévot.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!