Herold

Dermed skal det norske pantesystemet være reddet.

Det er to år siden E24 første gang skrev om EU-reglene som setter krav til en viss andel ombruksemballasje på drikkevarer.

Siden den gang har den norske drikkevarebransjen jobbet iherdig for å slippe unna. Det samlede budskapet fra næringslivet har vært at det vil være uheldig både økonomisk og med hensyn til klima og miljø.

Nå ser saken ut til å løse seg.

– Regjeringen har jobbet godt og funnet en løsning. Vi ønsker å bruke muligheten til å gi unntak fra ombrukskravet for drikkevareemballasje, sånn at aktørene kan beholde det gode pantesystemet som vi har i dag, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) til E24.

Klima- og miljøminister for Ap.

I regelverket fra EU er det tre betingelser som må være på plass for å kunne bruke unntaket. Regjeringen har fått Miljødirektoratet til å se på saken, og de har ifølge klimaministeren kommet frem til at Norge oppfyller vilkårene.

– Da er det også grunnlag for å gi unntak, sier Bjelland Eriksen.

Denne unntaksmuligheten gjelder for fem år av gangen. Siden kravene skulle bli gjeldende fra 2030, har unntaket i første omgang en varighet frem til 2035.

– Så lenge man opprettholder arbeidet, så kan vi fortsette å gi unntak. Det er regjeringen innstilt på å gjøre, sier klimaministeren.

Store protester

Det har rådet unison enighet om at EUs ombrukskrav vil være uheldige for Norge.

Bryggerier har advart om å måtte gå tilbake til et system de forlot for 15 år siden. Da ble drikkevarer solgt på glassflasker eller tykke plastflasker som tålte industriell vask og ombruk.

Infinitum, som eier og drifter det norske pantesystemet, har bestilt en fagfellevurdert studie som slår fast at dagens ordning med materialgjenvinning er bedre for miljøet. I tillegg til vaskingen er det særlig økt transport som ville bidratt negativt.

Dette kunne utgjort årlige merkostnader på oppunder 2,5 milliarder kroner, ifølge Infinitum.

Også handelsbransjen har advart om økonomiske kostnader. Både ved ekstra tidsbruk på bakrommet, der flasker ville trengt å sorteres og stables på store brett, men også at hele butikker hadde trengt ombygging for i det hele tatt å ha plass til flaskene.

Disse klare beskjedene lå til grunn da et flertall på Stortinget i desember 2024 ga klokkeklar beskjed til regjeringen om ikke å akseptere en forordning som truer dagens pantesystem.

Unner seg en skål

Dette er en veldig god dag, slår Erlend Fuglum, sjef i Bryggeriforeningen, fast.

– Først og fremst for miljøet, men også for norske øl- og brusprodusenter, for handelen og for pantesystemet. Nå ser det ut til at vi slipper å bruke milliarder på investeringer, omlegging og drift av et system som ville ført til mer transport, økte klimagassutslipp og økt plastbruk, sier han til E24.

Sjef i Bryggeriforeningen.

Han slår fast at arbeidet ikke er over selv om Norge nå har unntak til 2035.

– Nå trapper vi opp innsatsen rettet mot det politiske miljøet i Brussel. Sammen med gode krefter fra mange andre land legger vi press på EU-kommisjonen for at de skal innføre nye og mer permanente unntaktsordninger.

– Men akkurat i dag unner vi oss en skål for at regjeringen har gitt dette høy prioritet, og for at de velger å bruke det handlingsrommet som ligger i forordningen, sier Fuglum.

Overbevist av rapport

Fuglum og Bjelland Eriksen har ikke vært helt på bølgelengde i denne saken hele veien. Tidligere har klimaministeren vært mer positivt innstilt til EUs krav.

– Dette er starten på en spennende videreutvikling, uttalte han i Stortinget i 2024, da han ble utfordret om saken.

– Er det noe som har endret seg i ditt syn på saken det siste året?

– Absolutt. I det store og hele er emballasjeforordningen veldig bra, og så er jeg opptatt av å lytte til den kunnskapen vi får underveis. Det har jo kommet rapporter som har vist at miljøeffekten med dagens pantesystem kan være bedre enn å innføre ombrukskrav. Når jeg har sett den kunnskapen, så har jeg blitt mer opptatt av å jobbe for å bruke unntaket, sier klimaministeren.

Den formelle beslutningen om å innlemme forordningen i EØS-avtalen vil tas i EØS-komiteen, forteller han.

– Unntaksmuligheten ligger jo der, så det er i utgangspunktet opp til oss å vurdere om vi overholder vilkårene.