Herold

Støttegruppa for Øyriket sykehjem og helsesenter fikk nytt navn i forbindelse med årsmøtevedtak i februar. Vi arbeider fremdeles for å beholde 16 heldøgns plasser inkl. korttidsplasser i Øyriket.

Alle prognoser vedrørende behov for sykehjemsplasser peker i en retning. Det vet vi som har hørt om eldrebølgen. Da må det være mulig for Harstad kommune å opprettholde 16 heldøgns plasser i Øyriket i tillegg til Nye Bergsodden sykehjem, som får mange økonomiske stordriftsfordeler.

Dette er det første av to påfølgende avisinnlegg fra styret i Støttegruppa. I vår neste meningsytring bekrefter vi at vår forventning om økonomi i balanse i 2025, basert på analyse av regnskap 2024, var riktig. Videre foreslår vi oppretting av arbeidsgruppe for rekrutteringstiltak i Øyriket, og gjør en sammenligning av kostnad per liggedøgn for sykehjemsplasser kontra sykehusplasser. Utskrivningsklare pasienter fra Harstad helsehus vil også være tema i neste innlegg.

Sentraliseringsbølgen ser ut til å være etablert som et lite gjennomtenkt forsøk på å demme opp for eldrebølgen, og beredskap er blitt et begrep med stadig større fokus i hele landet. Erkjennelsen av store mangler ved samfunnsmessig beredskap har hatt urovekkende fokus i media den siste tida. I denne sammenhengen erfarte Øyrikets innbyggere å bli fri for både strøm og ferge over lang tid ved nyttår. Støttegruppa takker Harstad Høyre v/ Jan Inge Hansen for at han like etterpå stilte mange viktige spørsmål i lokal presse om sikkerhet og beredskap i Øyriket.

Avisoverskriften i HT: «Selvransakelse etter at lokalsamfunn var isolert» var derfor lovende. Men vi ble dessverre ikke videre imponert over svaret fra ordføreren. Her var det ikke spor av selvransakelse, heller ansvarsfraskrivelse. For det ser ut til at ordføreren er mest opptatt av at folk i Øyriket må ivareta sin egen beredskap.

Men det er ikke alt en øyboer kan sørge for på egenhånd når samfunnet blir både strøm- og ferge-løst, og særlig ikke hvis øyboeren er tilårskommen og hjelpetrengende. Her bør ordfører i stedet rette fokus mot beredskapsmulighetene som ligger i et sykehjem i aktiv drift i Øyriket.

Sykehjemmet vårt har et stort aggregat. Aggregatet har selvstarter og kapasitet på 275 KW, og sørger for lys, varme, nett-tilgang og drift av storkjøkken når mesteparten av Øyriket for øvrig er mørklagt. Alle kritiske installasjoner kan ivaretas både i dette bygget og i omkringliggende omsorgsleiligheter. I garasjen lader hjemmetjenesten sine el-biler som normalt når strømmen går.

Vår sambygding Aleksander Viksund har laget en rapport som viser sykehjemmets kapasitet som beredskapssenter for Øyriket. Rapporten kan videreformidles til kommunens beredskapsansvarlige og tas med i det videre planarbeidet, som kanskje trenger en oppgradering.

Hvis vi skal lytte til bekymringsmeldinger som sendes ut over hele landet om mangler innen beredskapen.

Så vidt vi kan se, er Øyriket ikke nevnt i eksisterende beredskapsplan, men kan hende har vi ikke lest den godt nok? Når strømmen er borte, har personellet ved Øyriket sykehjem og hjemmetjeneste oversikt over de mest hjelpetrengende hjemmeboende, og kan bidra med transport inn til sykehjemmet hvis behov.

Dette personellet kan også ivareta akutt helsehjelp i påvente av helikopter når ferga ikke går, eller det er så mye uvær at helikopteret ikke kan lande. I krisesituasjoner kan sykehjemmet være et samlingspunkt for flere. For verste påkommende tilfelle finnes det til og med et lite bomberom her.

Harstad kommune må være bevisst den beredskapsmessige betydningen et sykehjem i aktiv drift har for Øyriket. Befolkninga forventer at lokal helsekompetanse og lokalt sykehjem tas med i kommunens beredskapsplan.

Høsten 2025 fastslo Støttegruppa at Øyriket sykehjem og hjemmetjeneste hadde god faglig kontroll og økonomi i balanse, og det har regnskapet nå bekreftet. Fordi 16 heldøgns plasser er den mest effektive driftsformen, må alle rom benyttes.

Det er her fleksibiliteten i pasientgrunnlaget gjør seg gjeldende. Pasienter som ønsker å komme hit fra andre deler av kommunen, øker effektiviteten ved ressursbruken i Øyriket. Dermed opprettholder vi driften til beste for pasienter fra både by og land, pårørende og arbeidstakere.

De som følger sykehjemmet på facebook vet at trivselen er god og atmosfæren hjemlig og trygg. Her stikker folk innom både til hverdag og fest, og aktivitetsnivået er høyt. Mange uvurderlige tiltak skaper tilhørighet, hverdagsglede og noen ganger festlige øyeblikk ved vårt lille sykehjem. Dette er smådriftsfordeler i et distrikts-sykehjem som kan være vanskelig å synliggjøre økonomisk. Samtidig er de et faktum at relasjonsbyggingen som skjer er helsebringende for beboerne og faktisk skapes innenfor budsjettrammen. Da er kanskje det nærmest panikk-artede sentraliseringsfokuset vi har hatt det siste året i Harstad ikke så nødvendig likevel?

Det pågår en påfallende sentralisering av sykehjemsdrift over hele landet. Med skremmende lite politisk fokus, «lettvint» begrunnelse og totalt fravær av gravende journalistikk. Kommunestyret i Harstad vedtok på nyåret -25 en lite gjennomarbeidet plan for driftsomlegging av helse- og omsorgssektoren, som endte opp i oktober-vedtaket om nedleggelse av 4 sykehjemsplasser i Øyriket. Sykehjemsopprøret på Senja bekrefter at det samme skjer andre steder.

Det vi vet, er at konsulentfirmaet Agenda Kaupang ikke redegjorde for de faktiske forholdene ved tjenestetilbudet i Øyriket i sin rapport. Mesteparten av den informasjonen de fikk om den helse- og omsorgsfaglige driften i Øyriket kom aldri videre. Vi må også spørre om Agenda Kaupang, i sitt forsøk på effektivisering av eldreomsorgen, har tatt høyde for svekkelsen dette kan medføre for beredskapen i distriktene?

Ut fra det landsdekkende engasjementet Agenda Kaupang har hatt, spør vi om dette er et bestillingsverk fra Kommunenes Sentralforbund?

Videre kan det se ut som om statsforvalter toer sine hender og ser bort, i en sak som får store konsekvenser for eldre i distriktene. Kan vi stille spørsmål ved lovligheten ved manglende konsekvensutredning?

Handler det om at konsekvensutredninger er blitt uviktig i samfunnet, og nok en bekreftelse på at distriktene ofres på effektivitetens alter? Lovgrunnlaget er der, men ingen sjekker om vi følger det? Hva skjer i så fall med tilliten til demokratiet?

Vi stiller spørsmålene, men har ikke alle svarene.

Derfor nøyer vi oss med å konstatere:

Økonomi i balanse, god faglig kontroll, trivsel, trygghet, viktige arbeidsplasser og økt behov for beredskapsfokus. Alt tilsier at fire tomme pasientrom ved Øyriket sykehjem gjenåpnes!