Herold

I dag samles Coop-toppene til krisemøte om den interne gigant-fusjonen. Det er en maktkamp om samvirkelagets framtid.

[Nettavisen] Etter det Nettavisen kjenner til, er det kun ett tema som brenner når Coop Norge samler troppene i et ekstraordinært årsmøte i dag:

Den kontroversielle sammenslåingen mellom Coop Finnmark og Coop Midt-Norge til nye Coop Allianse.

Møtet finner sted kun ett døgn før medlemmene i Finnmark selv skal avgi sin stemme, og det er de som til syvende og sist avgjør saken.

I strid med strategien

Nettavisen har opplysninger fra flere uavhengige kilder om at møtet finner sted tirsdag.

– Det stemmer at vi denne uken gjennomfører et ekstraordinært årsmøte i Coop Norge. Sakslisten og andre detaljer fra møtet er konfidensielle, slik de alltid er, sier Coops kommunikasjonsdirektør Harald Kristiansen til Nettavisen.

Ifølge ham er det flere saker på agendaen, men etter det Nettavisen erfarer er det sammenslåingen mellom Finnmark og Midt-Norge som er hovedtema.

Denne bryter fundamentalt med Coops egen strategi fra 2015. Da vedtok man at lagene skulle fusjonere med sine geografiske naboer for å skape logiske, regionale enheter.

Mellom Coop Finnmark og Coop Midt-Norge er det hundrevis av kilometer med «fremmed» land og andre samvirkelag.

Det lokale selvstyret står på spill

– Det naturlige ville vært å slå seg sammen med et lag man grenser til, sier dagligvareforsker ved SIFO, Alexander Schjøll.

Sier man ja til dette, åpner man for at Coop-lag kan «shoppe» partnere over hele landet, mener han.

Schjøll mener det lokale selvstyret står på spill og at man nå ser dagligvarehandelens svar på de betente kommunesammenslåingene.

Nettavisen har også bedt Coop svare på hvordan denne sammenslåingen kan være i tråd med strategien om at Coop-lag skal slå seg sammen med naboer og ikke lag helt andre steder i landet.

– Coop er en demokratisk organisasjon der årsmøtet fastsetter prinsippene for strukturutvikling. Vi kommenterer ikke interne prosesser eller møter, men vi er tydelige på at Coop bygger på frivillighet, tillit og lokal forankring, sier kommunikasjonsdirektør Kristiansen.

Maktkampen om «høvdingveldet»

Historiker og Coop-forsker ved BI, Espen Ekberg, mener vi nå ser et maktlandskap i Coop der store lag er vanskelige å styre sentralt. Han peker spesielt på én mann: Torbjørn Skei, sjefen i Coop Midt-Norge.

– Torbjørn Skei får enda mer makt i Coop Norge fordi han representerer mer omsetning og flere medlemmer. Man kan lese dette som en maktkamp om selve kontrollen over Coop Norge, sier Ekberg.

Han legger til at det blir en formidabel oppgave for Coop Norge-sjef Philipp Engedal å holde kontroll på de store lagene. Mens det tidligere var 1500 smålag, er makten nå konsentrert hos noen få, mektige «høvdingvelder».

«Et stort lag som spiser et lite»

I Finnmark ulmer opprøret. Frykten er at lokalt medlemsdemokrati og nærhet til butikkene ofres. Ved en sammenslåing vil finnmarkingene få svært få plasser i representantskapet sammenlignet med trønderne.

– Dette høres ut som et stort lag som spiser et lite. Med fire mot 30 plasser blir det umulig for finnmarkingene å få gjennomslag for å beholde ulønnsomme distriktsbutikker, advarer Schjøll.

Selv om det hevdes at fusjonen er nødvendig for å stå imot konkurransen, påpeker forskere at logistikken i å styre Bjørnevatn fra Trondheim er vanskelig å se gevinsten av.

Ledelsen i Coop Finnmark har argumentert for at en sammenslåing gjør at finnmarkingene sammen med trønderne vil stå sterkere i Coop Norge.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=84333

Påvirker hele dagligvaremarkedet

For forbrukerne står mye på spill. For kampen om Finnmark er på mange måter en kamp om Coop Norge. Og at Coop Norge kan konkurrere med gigantene Norgesgruppen og Reitan er avgjørende.

– Det er helt sentralt for det norske markedet at Coop kan konkurrere. Hvis denne sammenslåingen svekker den lokale konkurransen eller fører til butikkdød i distriktene, er det ille, sier Schjøll.

Mange vil kanskje tro at det er Coop Norge som bestemmer over de lokale Coop-lagene. Men det er motsatt.

Og makten de lokale lagene har bestemmes av hvor mye varer de kjøper. De lagene som omsetter mest, bestemmer mest. Hvis Torbjørn Skei lykkes med å innlemme Finnmark, vil hans stemme veie tyngre enn noen gang før.

Det ekstraordinære årsmøtet i Coop Norge kan slik sett ikke bestemme noe som helst om Coop Finnmarks framtid. Men de kan sende et tydelig signal til medlemmene i Finnmark, som skal ha sitt ekstraordinære årsmøte dagen etter at Coop Norge har hatt sitt.

https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=144076