Herold

Økt kjøpekraft er fortsatt sannsynlig, tror sjeføkonomene.

Fellesforbundet overleverte mandag formiddag sine krav til Norsk Industri, med en tydelig forventning om et generelt kronetillegg som sikrer medlemmene økt kjøpekraft.

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie tror lønna øker mer enn prisene også i 2026:

– Går det som vi tror, så vil vi få en oppgang i reallønningene på rundt en prosent i år. Det er en ganske solid oppgang i kjøpekraften, sier hun til Nettavisen.

Nettavisen har snakket med fem sjeføkonomer mandag formiddag. Alle tror nordmenn får økt kjøpekraft etter årets lønnsoppgjør.

Krever mer til lavtlønte

Fellesforbundet vil særlig løfte de lavest lønnede i bransjen gjennom et særskilt lavlønnstillegg, samt en betydelig heving av minstelønnssatsene. I tillegg fremmes blant annet krav om økte tillegg for fagarbeidere.

Det som overleveres mandag formiddag er det såkalte frontfagskravet. De neste ukene skal partene forhandle fram konkrete kronetillegg og andre betingelser.

Forhandler om lønnen din: – Det som skjer rundt påvirker

Frontfagsmodellen går ut på at partene i industrien forhandler lønn først. Etter dette forhandler de øvrige partene i arbeidslivet. De baserer seg da på det som blir resultatet i forhandlingene mellom Fellesforbundet og Norsk Industri.

For at du skal få mer igjen for pengene må lønnsveksten være høyere enn inflasjonen. Men prisveksten ser ut til å bli høyere enn man trodde for bare noen måneder siden.

Og krigen i Midtøsten har økt risikoen for enda høyere prisvekst, fordi den påvirker energiprisene. Et knippe sjeføkonomer tror vi likevel vil få vekst i reallønna, altså at lønna øker mer enn prisene.

De viktige tallene:

Tidligere i mars kom det siste prisvekst-anslaget fra TBU (Teknisk Beregningsutvalg). TBU består av partene i arbeidslivet og SSB, og anslår prisveksten før lønnsoppgjøret. TBU justerte opp prognosene med 0,2 prosentpoeng noen dager etter starten av krigen.

• TBUs anslår 3,2 prosent prisvekst. Dette er et svært viktig tall inn i lønnsforhandlingene.
• For at du skal få en reell vekst i lønna, må lønnsveksten være høyere enn prisveksten.
• Mye kan påvirke prisveksten – internasjonal økonomi påvirker prisene mye

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank1 Markets peker på at de foreløpige kravene i årets lønnsoppgjør legger opp til en solid økning i kjøpekraften for norske husholdninger.

– Det tallet de har snakket om tidligere har vært 4 prosent lønnsvekst, som da gir reallønnsvekst for tredje året på rad.

Han understreker at norske lønnstakere nå er i en posisjon der de kan hente inn igjen tapt terreng.

– Reallønna er tilbake igjen godt over der de var før pandemien, og er på all-time high, sier Andreassen.

– Tror det skal holde

Kyrre Kundsen, sjeføkonom i Sparebank1 SR, er forsiktig optimist på vegne av lønnstakerne:

– I utgangspunktet tror Norges Bank på en lønnsvekst på 4,2 prosent, mens inflasjonsanslaget fra TBU er på 3,2 prosent. Da har vi ganske mye å gå på.

Han snakker da om at så lenge lønna vokser mer enn prisene, øker reallønna.

– Men jeg håper vi kan tilpasse lønnsøkningen litt mer lokalt, for det er økt usikkerhet for mange norske bedrifter nå. Og så kan jo alle glede seg litt over veldig gode lønnsoppgjør de siste årene.

Sjeføkonom i DNB, Kjersti Haugland, synes ikke det er noen overraskelse at arbeidstakere krever oppgang i kjøpekraften.

– Hvis de skal få oppgang i kjøpekraften, så er det gitt det prisestimatet som partene legger til grunn i forhandlingene sine.

TBU-anslaget er på 3,2, og dermed må lønnsveksten være høyere enn det for å sikre vekst i reallønna. Haugland tror ikke at krigen mellom USA, Iran og Israel vil påvirke forhandlingene, siden prisestimatet ble justert i TBU-anslaget.

– Usikre på utfallet

Torbjørn Eika er sjeføkonom i KS, Kommunenes Sentralforbund, som representer arbeidsgiversiden i kommuneoppgjøret.

Også han tror vi ender opp med vekst i reallønna, forstått som lønnsvekst minus prisvekst:

– Jeg tror det blir økt reallønn, men hva vi får å rutte med er en litt annen skål.

Han peker da på at rentenivået kan spille inn indirekte, poengterer Eika. Eika satt i TBU (Teknisk Beregningsutvalg). Siden utvalget la fram sin prognose, har oljeprisen steget kraftig og gassprisene skutt i været. TBU justerte opp prognosene med 0,2 prosentpoeng noen dager etter starten av krigen.

– De fleste tror jo oljeprisen vil gå ned etter hvert. Vi er alle usikre på utfallet, men må jo si hva vi tror er det mest sannsynlige.

– En snøball i helvete

I statsbudsjettet for 2026 har regjeringens anslått en prisvekst på 2,2 prosent. Det er sjanseløst nå, fastslår Eika.

– Regjeringens anslag var en snøball i helvete, og det fremsto som veldig lavt allerede da.

Sjeføkonomen i KS tror ikke at renta skal opp.

– Det vil være veldig uheldig. Men rentenedgang fremstår ikke veldig sannsynlig.

En ting som trekker i motsatt retning av renta er styrkingen av krona.

– Ut fra den tror jeg nok kanskje anslaget på 3,2 prosent prisvekst skal være nok. Men skal man være på den sikre siden, bør nok lønnsveksten være noe høyere enn det, sier Eika.

– Skylapper og tunnelsyn

Eiernes andel av verdiskapingen i industrien er relativt høy, og de ansattes andel relativt sett lav, påpeker sjeføkonom Øystein Dørum i NHO, som også er med i TBU.

– Så det er ingen overraskelse at de har fremmet det kravet om økt kjøpekraft.

Kravet kom fra LOs representantskap allerede i februar, påpeker Dørum. Han mener partene i forhandlingene pleier å treffe ganske bra. Men fasiten for om det blir økt kjøpekraft kommer først senere på året, når det blir klart hvordan det går i de enkelte bedriftene og tydeligere hvor mye prisene vil stige.

Forhandlingene er imidlertid låst til dette anslaget på 3,2 prosent:

– Uansett hva som måtte skje av oljeprisøkninger, pumpeprisøkninger og alt mulig annet, så har vi skylapper, tunnelsyn og blikket stivt festet på 3,2.

Anslaget er ikke tatt ut av lufta, men hviler på modellberegninger, på tekniske forutsetninger og så videre, understreker NHO-økonomen. Han vil likevel ikke utelukke at oljeprisene og andre priser fort kan bli både høyere og lavere enn hva anslaget tilsier.