Herold

Lp-debatten vignett (øverst i alle debattinnlegg)

Debatten om skolenedleggelser i Kongsberg er viktig og engasjerer mange, og det er bra at flere ønsker å belyse ulike sider av saken. Samtidig har det i diskusjonen blitt stilt spørsmål ved Ungdomsrådets relevans i vurderingen av barnets beste, særlig fordi medlemmene er mellom 13 og 21 år og regnes dermed ofte ikke som «barn». Dette bygger på en misforståelse av hva Ungdomsrådet er, hvilken rolle vi har, og hvorfor rådet er organisert slik det er. For å bidra til en opplyst diskusjon er det viktig for meg som leder å belyse dette.

Barn i barneskolealder sitter ikke i kommunale råd fordi slike organer krever evne til å drøfte komplekse saker, lese og forstå dokumenter, vurdere flere perspektiver og danne selvstendige standpunkt. Dette forutsetter en modenhet og kognitiv utvikling som først er på plass i ungdomsårene. Derfor er det ungdomsråd – ikke barneråd – som er lovfestet som en av de formelle medvirkningsorganene i norske kommuner. Ungdomsrådet representerer derfor både barn og unge. Det gjør vi nettopp fordi vi selv nylig har gått i Kongsberg-skolen og har ferske erfaringer med hverdagen, strukturene og læringsmiljøene som preger barns skoleliv. Selv om barn ikke deltar direkte i slike råd, blir deres synspunkter fortsatt ivaretatt og innhentet gjennom andre kanaler.

Det stemmer at ingen av dagens medlemmer har tilknytning til Efteløt skolekrets. Men vi har samtidig ett medlem med tilhørighet til Berg. Ungdomsrådet består av ni frivillige ungdomsrepresentanter som søker seg inn gjennom en åpen rekrutteringsprosess, og med store forskjeller i innbyggertall mellom kommunedelene er det naturlig at ikke alle områder er representert hvert år. Rådets mandat er kommunalt – vi skal representere barn og unge i hele Kongsberg, ikke enkeltområder – og vi vurderer derfor konsekvensene av struktursaken samlet, ikke kun for én krets eller én skole.

For å sikre bredere innsikt i ulike saker arbeider vi med å hente inn perspektiver fra hele kommunen, blant annet gjennom skolebesøk, ungdomspolitisk dag, og dialog med ulike ungdomsmiljøer. Vi er også nå inne i en ny søknadsrunde hvor vi aktivt oppfordrer alle ungdommer til å søke, slik at vi får et bredt spekter av ungdom, inkludert fra sør i kommunen.

Når vi gir råd om barnets beste, gjør vi det med utgangspunkt i barns faktiske oppvekstvilkår. Vi vet at trygghet, gode relasjoner, kompetente lærere, tilstedeværende voksne, spesialpedagogiske ressurser og et inkluderende miljø betyr mer for barns utvikling enn selve skolebyggets adresse. Vi vet også at barn ofte håndterer endringer bedre enn voksne frykter, så lenge de møtes av trygge, forutsigbare overganger. Derfor handler vårt arbeid ikke om å hindre enhver forandring, men om å sikre at barn og unge får en skolehverdag som fungerer – også når strukturen endrer seg. Vår oppgave er ikke å motsette oss endringer som kan komme, men å bidra til at løsningene som velges blir så gode som mulig for flest mulig barn i kommunen.

Vi ønsker en saklig debatt om skolene i Kongsberg, der både følelser, fakta og barns beste får plass. I den debatten er det viktig at ungdoms stemmer også blir hørt. Det er nettopp derfor Ungdomsrådet finnes. Ungdomsrådet vil fortsette å bidra med faglig begrunnede og reflekterte vurderinger, og håper dette kan være et klargjørende bidrag i den videre debatten.