Ressurser i fleng
Plus
Vi skrev nylig om bygdekvinnelaget i SnÄsa som ble kÄret til «à rets lokallag» i norddelen av fylket. Vi som opplever bygdekvinnene i fri dressur Äret rundt, forstÄr at det er vel fortjent. Bygdekvinnene er selve definisjonen pÄ «den gode nabokjerringa». De lÊrer bort strikking til fjerdeklassinger, serverer havresuppe til skilÞpere og holder hjertestarterkurs. De skaper mÞteplasser som gjÞr bygda vÄrres «god Ä vÄrrÄ ti». De har hender som tar i et tak, hjerter som bryr seg, og de ser hva som betyr noe for alle i lokalsamfunnet.
Samtidig ser vi et pensjonistlag i storform. NÄr nesten 90 personer mÞter opp pÄ ÄrsmÞte for Ä lÊre om aldring og helse, vitner det om en gruppe som slett ikke vil sitte stille. «EldrebÞlgen» har ofte vÊrt forbundet med trÞbbel og tunge lÞft for kommunens Þkonomi. Men det er fullt mulig Ä snu pÄ dette: «EldrebÞlgen» er i ferd med Ä bli vÄr viktigste ressursbÞlge. Som foredragsholder, og kommuneoverlege i Verdal, Ragnhild Holmberg Aunsmo poengterte under mÞtet: Sosiale mÞtesteder og aktivitet er den beste medisinen mot ensomhet og sykdom.
Disse hendene, hodene og hjertene er en viktig del av SnĂ„sas totalberedskap. Det er menneskene som trĂ„r til pĂ„ dugnad eller som turkamerater i regi av Bygdesentralen. Denne viljen til Ă„ gjĂžre noe for andre, uten tanke pĂ„ egen vinning, er selve limet i lokalsamfunnet vĂ„rt. Vi vet at de er der med bĂ„de arbeidslyst og omsorg ogsĂ„ hvis krisen skulle oppstĂ„ â sammen med resten av frivilligheten i SnĂ„sa.