Herold

Elisabet Knap gikk bort 18. mars, 83 år gammel.

«Hold kjeft!» var ett av temaene hennes i kunstverkene. Nå er det hun som må holde kjeft. Hun var en sjelden plante.

Elisabet vokste opp i Sandefjord og bodde i Sogn de siste 25 årene. Utdannelse fra Statens kunst- og håndverkskole i Oslo og studier i Tyskland. Hun etterlater seg utallige verk og arbeider innenfor tegning, grafikk, maleri og skulptur, blant annet i tre. Hun laget noen utrolig vakre, utskårne tremøbler. En barnebok, noen animasjonsfilmer og en satirisk Trump-plakat. Hun stilte ut i Sogn og i Sandefjord. Det var ofte et opprør som lå under, med en direkte og til tider konfronterende form.

Både i tekster og bilder finner vi portretterte varianter av henne selv som barn. Dette diktet fra «Blåveis» (1998) som eksempel:

«Drittsekk,

drittsekk,

vekk, vekk, vekk,

Jeg er snill,

når jeg vil!»

Hun jobbet mange år i Dagbladet, med form og grafisk design, og skapte «Norway Cup»-logoen. Forholdet til faren, legen og klokkesamleren Johan Knap, betydde spesielt mye for henne – hun var en uttalt «pappajente».

Tidlig på 2000-tallet flyttet hun til Sogn, og de siste årene bodde hun i Balestrand. Hun var lærer på Sogndal Folkehøgskule fra 2001 til 2009. I Balestrand levde hun nærmest som en eneboer, i kjøkkenet på det tidligere Bøyum Pensjonat, hvor hun hadde fått bygget en liten «hule». Historiene fra livet i «fjellsprekken» på Østerøya utenfor Sandefjord var eventyrlige.

Elisabet fulgte med, og hun bar på en grunnleggende skepsis til autoriteter. Hun var ikke nådig i sine vurderinger – verken overfor maktpersoner i politikken, eller leger og advokater. Mennesker i eget miljø fikk også unngjelde. Hun mente det hun sa, og sa det hun mente.

Hun var samtidig en person med en uttalt sans for kvalitet, estetikk og funksjon. Hun var opptatt av design og varighet – enten det gjaldt klær, møbler eller bilen hun kjørte.

Elisabet var fri, egenrådig og kompromissløs. Hun søkte ikke det tilpassede eller det bekvemme, men levde i tråd med egne overbevisninger. For noen kunne hun være krevende, for andre dypt inspirerende – for de fleste uforglemmelig. «Når du blir gammal, kan du gjøre hva pokker du vil!» uttalte hun til Bergens Tidende som i 2014 laget reportasje om den taggende 72-åringen.

Med hennes bortgang ble våre liv og Balestrand med ett litt fattigere.