Herold

Enorme olje- og gassanlegg står i brann flere steder i Midtøsten. Hvilke følger får dette for folk flest i oljehovedstaden Stavanger?

Tar du en tur langs Vågen i vårlige og ettermiddagsstille Stavanger, er det lite som forteller deg at en verdensbegivenhet, enda en gang, bygger seg opp som en stiv kuling inn fra Nordsjøen. Men det er det som skjer akkurat nå.

USAs og Israels krig mot Iran kommer til å merkes, for å si det forsiktig, for oljenæring og økonomi i byen og regionen vår.

Stikkordene her er ressursknapphet og prissjokk. Siden bombingen av Iran startet i månedsskiftet februar-mars, har oljeprisene steget med snart 70 prosent, og nå lagt seg til rette like under 120 dollar fatet.

Prisene på nedkjølt, flytende naturgass (LNG) har også skutt i været. To ganger har Iran svart på USAs bomber med å sende raketter mot Qatars enorme gassanlegg Ras Laffan. Dermed er ett av verdens største produksjonsanlegg for LNG borte fra markedet i måneder, kanskje år, framover.

Det internasjonale energibyrået IEA ser på den pågående krigen i Iran og Midtøsten som den alvorligste «forstyrrelsen» av det globale oljemarkedet noensinne. Det europeiske kontinentet og landene i EU er blant regionene som blir hardest rammet. Europeerne har fra før av blant verdens høyeste energikostnader per husstand. En varig økning i olje- og gassprisene kommer til å ramme den (fra før av svake) økonomiske veksten i EU enda hardere.

Prissjokket på petroleum kan være nok til at den globale og europeiske inflasjonsspiralen fra årene like etter korona-pandemien kommer tilbake. Det vil ramme vanlige folks kjøpekraft og svekke næringslivets konkurransekraft innad i EU-landene.

Som Aslak Sira Myhre skriver om i ‘Oljeunge’ (2010), er mange av oss i Stavanger vokst opp med nettopp dette.

Vi har vært vant til å koble opp og ned i oljepriser, ulykker, oljeutslipp og krig i Gulfen med virkningene det har fått og fremdeles får for arbeidsplasser, kommunale velferdstjenester og gjeldsbelastningen på boligene våre.

Så hva kan stavangerfolk nå regne med framover, etter at president Trump og statsminister Netanyahu fant det for godt å starte en ny storkrig, akkurat der 20 prosent av verdens olje og gass eksporteres ut fra?

All verdens KI til tross; det er fortsatt ingen som kan si sikkert hva framtida bringer. Tidligere har Stavanger-regionen stort sett tjent godt og grovt på perioder med høy internasjonal oljepris.

Det er ikke så sikkert at historien gjentar seg på like «lykkelig vis» denne gangen. Grunnene er flere:

• Vi kan få et nytt og mer generelt press på prisene igjen, også lokalt i Stavanger. Olje og gass er så viktige innsatsfaktorer i økonomien at det vil påvirke kostnadsbildet i hele regionen. Økt inflasjon vil bety at forventede rentekutt på boliglån og andre lån blir utsatt, eller i verste fall ytterligere renteøkninger.
• Legger oljeprisen seg stabilt på et nivå rundt eller over 100 dollar fatet, vil det utvilsomt sette fart i planene om å åpne nye petroleumsfelt i Nordsjøen og nordover langs kysten. Det store Wisting-feltet i Barentshavet er eksempel på et felt der endelig investeringsavgjørelse kan bli framskutt. Utbygging av dette og en del mindre aktuelle felt vil trolig gi nye oppdrag for verfts- og leverandørindustrien i fylket. Det vil komme blant annet Rosenberg Worley her i Stavanger, Aker Solutions i Egersund og Aibel i Haugesund til gode.
• EU og det europeiske kontinentet er det klart viktigste markedet for eksport av olje og særlig gass fra norsk sokkel. Samtidig er det økonomiske uføret i en rekke av EU-landene enn under tidligere oljepriskriser, som i 1973, 1979 og 2007–08. For Stavanger-regionen og for hele Norge vil det være ille om den pressede økonomiske situasjonen fører til at ett eller flere viktige EU-land blir økonomisk destabilisert og ute av stand til å betale for seg.

Storkonflikten som rammer Midtøsten, er sjølsagt verst for dem som lider og i verste fall mister livet under bombe- og rakettregnet. Men den bringer også med seg mer usikre tider for oss som holder til tusenvis av kilometer unna.

Ved siden av å være forberedt på punktene jeg har nevnt over, er det viktigste vi kan gjøre å støtte opp om de internasjonale organisasjonene og institusjonene som arbeider målrettet for å få slutt på krigen.

Video-reel