Hva kommunen gjør, og hva vi alle må bidra med
I et leserinnlegg 17. mars stiller Tom Åge Baardseth Sollid spørsmål om kommunens planer for beskyttelse av befolkningen i en krisesituasjon.
Jeg har forståelse for at mange kjenner på uro i en tid med økende usikkerhet og krigsfare. Spørsmålene som reises om beredskap og tilfluktsrom er viktige, og de deles av kommuner over hele landet.
Hvordan har du tenkt å beskytte barna våre, Kai Ove?
- mars i år vedtok et enstemmig kommunestyre en oppdatert overordnet plan for samfunnssikkerhet og beredskap. Denne, sammen med annen relevant informasjon, ligger åpent tilgjengelig på kommunens nettsider. Her beskrives både kommunens ansvar, og hva som forventes at vi som innbyggere selv følger opp som en del av vår egen beredskap.
Disse dokumentene reflekterer således de folkevalgtes mening om hvordan kommunens beredskaps- og sikkerhets arbeid skal forstås, organiseres og løses innenfor de lover og forskrifter vi som kommunen til enhver tid er pålagt å følge.
Som kommunens ordfører er dette dermed også min tilnærming til de aktuelle spørsmålene.
Det er samtidig viktig å forklare hvordan systemet med tilfluktsrom faktisk fungerer. Vi skiller mellom offentlige og private tilfluktsrom. De offentlige tilfluktsrommene eies og vedlikeholdes av kommunen, mens Sivilforsvaret har ansvar for klargjøring og drift i en beredskapssituasjon. Disse er først og fremst ment for personer som oppholder seg utendørs eller er på farten når en krisesituasjon oppstår, og tas kun i bruk når myndighetene gir beskjed om det.
Private tilfluktsrom finnes i enkelte boligblokker, institusjoner og næringsbygg, og er forbeholdt dem som oppholder seg i bygningen. Det er eier av bygget som har ansvar for vedlikehold og klargjøring, mens Sivilforsvaret fører tilsyn både med offentlig og private tilfluktsrom.
For de fleste vil det i en akutt situasjon være tryggest å søke dekning der man er – for eksempel i kjeller eller i et rom uten vinduer. Det er ikke anbefalt å gå ut for å oppsøke et tilfluktsrom.
Krav om bygging av tilfluktsrom er et nasjonalt ansvar, og fastsettes ikke av kommunen. Nye krav har ikke vært gjeldende siden 1998. I Totalberedskapsmeldingen har regjeringen signalisert at det igjen skal bygges nye tilfluktsrom i Norge, og DSB og Sivilforsvaret har begynt forberedelsene til dette.
Når nytt regelverk foreligger, vil kommunen følge dette opp i sitt planverk.
Beredskap handler derfor ikke bare om hva kommunen gjør, men også om hva vi som innbyggere gjør selv. Kunnskap, forberedelser og ansvar i egen hverdag er vårt viktigste bidrag til trygghet.
Sammen skaper vi et mer robust samfunn.