Herold

På møtet 19. mars fikk kommunestyret og administrasjonen i Nordre Land en kraftig påminnelse fra både Eldrerådet og rådet for personer med funksjonsnedsettelse: Medvirkningen fungerer langt bedre på papiret enn i praksis. De fikk egentlig en real omgangt «voksenkjeft», og den var fortjent!

Lederne for Eldrerådet og rådet for personer med funksjonsnedsettelse sa det mange bør reagere kraftig på: De har ikke reell medvirkning. De blir ikke tatt på alvor. De blir ikke fulgt opp. Møte- og taleretten fungerer tilfeldig. Rådene nedprioriteres.

Hvis dette stemmer, har Nordre Land et alvorlig demokratisk problem. Da framstår medvirkningen som retorisk pynt i reglementet, men fraværende når beslutningene faktisk tas.

Stortinget har vedtatt retningslinjer som sier at rådene skal få saker så tidlig at uttalelsene kan påvirke utfallet. Likevel fikk kommunestyret høre om kun fem møter i året, om få reelle saker til behandling og en lang rekke orienteringer. Trafikksikkerhetsplanen ble trukket fram som eksempel: en sak som åpenbart angår både eldre og personer med funksjonsnedsettelse, men som ikke kom til reell behandling i rådene.

Det sier egentlig alt.

Når rådene får mye informasjon, men liten innflytelse, er de ikke lenger medvirkningsorganer. Da er de kulisser. Da er de der for å pynte på demokratiet, ikke for å påvirke det.

Det holder ikke å si at rådene «har fått sakene».Spørsmålet er: Når fikk de dem?Var hovedretningen allerede bestemt?Kunne innspillene faktisk påvirke noe som helst?

Hvis svaret er nei, er dette ikke medvirkning.Da er det orientering i etterkant.

Og nettopp der ligger kjernen: Nordre Land ser ut til å like ordet medvirkning bedre enn selve innholdet. For når rådene sier at de ikke blir fulgt opp, at møte- og taleretten ikke fungerer systematisk, og at de i praksis blir satt på sidelinja, da holder det ikke med taushet.

Men det var nettopp det som kom. Stillhet.

Kritikken var skarp. Den var konkret. Den var alvorlig. Likevel var responsen fra ordfører, administrasjon og store deler av kommunestyret påfallende svak.

Det er skammelig.

For dette burde ha utløst ett klart svar:Dette rydder vi opp i. Nå.

Ikke med nye festtaler. Ikke med fine formuleringer. Men med praksis.

Rådene må få sakene tidlig.Møte- og taleretten må fungere.Innspill må følges opp.

Og medvirkning må være bredere enn bare de formelle rådene alene.

Hvis ikke står vi igjen med en brutal, men treffende konklusjon: Nordre Land har ikke reell medvirkning for viktige befolkningsgrupper.