Å bli hørt er ikke alltid å få viljen sin
I et nylig leserbrev fra gruppen SSUG skapes det et inntrykk av at de ikke blir tatt på alvor i forbindelse med den pågående utbyggingen av E6 og planleggingen av Riksveg 4. De hevder å ha blitt møtt med en «kald skulder» og påstår at Gjøvik kommune er passive i møte med nye motorveier. Ja, de omtaler kommunens håndtering som et «politisk og administrativt ledelsesproblem». De hevder også at når det gjelder E6, så «støtter kommunen seg til Nye Veier AS i ett og alt». Denne framstillingen er det nødvendig å gå i rette med.
Det er alltid en vesentlig forskjell på å få det nøyaktig som man vil, og det å faktisk bli hørt og tatt med. Hvis vi ser på den politiske behandlingen av saken i Gjøvik kommune, viser realitetene at SSUG tvert imot har fått flere betydelige gjennomslag. Kommunen har for eksempel stilt konkrete rekkefølgekrav om at Nye Veier må opprette en ny adkomstvei fra Hansveavegen til Smedmoen før rv4 bygges ut, og at det skal innarbeides trafikksikkerhetstiltak og gangveiforbindelser i det samme området.
Kommunen har også lagt inn sterke føringer for det videre arbeidet fram mot sluttbehandling. Dette gjelder blant annet krav om turvei eller gang- og sykkelvei fra Kremmerodden til Mjøsbrua, støyskjerming av ny Mjøsbru, og alternative arealer for næringsutvikling som erstatning for det som går tapt. Det er også lagt inn forutsetninger om at hele arealet ved gamle Biri bruk skal reguleres til offentlig friområde som Nye Veier skal overføre til Gjøvik kommune.
I tillegg har Gjøvik kommune krevd at krysset mellom E6 og rv4 skal bygges som et likeverdig kryss, at staten bør beholde eierskapet til dagens Mjøsbru som beredskapsveg, og at storsamfunnet i mye større grad må kompensere beboerne i Smedmoen-Skulhus-Fremstadodden-området for belastningen utbygningen medfører. Dette er i all hovedsak krav som også er fremmet av SSUG og deres medlemmer, og tatt til følge av oss. Dette vitner ikke om en passiv kommune som logrer for utbygger, men om et politisk miljø som lytter til innbyggerne og stiller krav.
At SSUG likevel velger å skrive som de gjør, er rett og slett forstemmende.
Fra august i 2019 og fram til i dag har jeg mottatt 55 eposter med ulikt innhold fra Galtestad og SSUG. Det er nok flere eposter enn fra noen annen gruppering i Gjøvik kommune i disse årene. Noen av dem er besvart, men alle er lest og forstått. Det er åpenbart at de ikke alltid har fått med seg kommunestyrets flertall i hvert eneste spørsmål.
Samtidig har jeg i de store overordnede spørsmålene, om trasévalg for Mjøsbrua og så videre, stått på deres side. I denne tiden har jeg også vært en del av den politiske ledelsen i Gjøvik, som nå omtales som et «politisk ledelsesproblem», Det synes jeg rett og slett er uverdig.
SSUG har i år valgt å legge sitt årsmøte til samme dag som vi har vårt kommunestyremøte. Kommunens møtekalender legges lang tid i forkant, og dermed kunne møtekollisjonen vært unngått. Dermed får jeg ikke deltatt, slik jeg flere ganger har gjort på deres møter.
Men med «takken» SSUG sender for arbeidet som er gjort, er det kanskje like greit å holde seg unna.