En tabubelagt problemstilling
Vi er alle uforskyldt nÄr det kommer til hvem vi nedstammer ifra. Hvem vi nedstammer ifra kan vi ikke gjÞre noe med. Det er slik som det er. Det samme med etnisitet. Etnisitet bestemmes av hvor vi tilfeldigvis vokser opp og i hvilken kultur vi tilfeldigvis vokser opp i.
Akkurat derfor er det sÄ fÞlsomt og oppleves som sÄ urettferdig og galt Ä bli forskjellsbehandlet til ugunst, med utgangspunkt i hvem vi nedstammer ifra og utfra hvilken etnisitet vi tilhÞrer.
Det er derfor ikke uten grunn at FN har vedtatt tre konvensjoner og EuroparÄdet har vedtatt én konvensjon som forbyr forskjellsbehandling med utgangspunkt i etnisitet og avstamming. Norge har ratifisert og inkorporert alle disse konvensjonen i Grunnloven vÄr. Disse konvensjonene blir betegnet som menneskerettighetskonvensjoner.
Den ene konvensjonen, «FN-konvensjonen mot alle former for rasediskriminering» (ICERD) betegner varig forskjellsbehandling med utgangspunkt i etnisitet og avstamming som rasediskriminering. Konvensjonen ble vedtatt i 1965.
Rasediskriminering er lover og ordninger av den typen som er nevnt i ICERD. («1. I denne konvensjon betyr uttrykket «rasediskriminering» enhver forskjellsbehandling, utelukkelse, innskrenkning eller begunstigelse pĂ„ grunn av rase, hudfarge, avstamning eller nasjonal eller etnisk opprinnelseâŠÂ»)
Rasisme er tankesett eller ideer som ligger til grunn for rasediskriminerende lover, ordninger og handlinger.
Historien viser at denne typen forskjellsbehandling ikke fĂžrer noe godt med seg, heller tvert imot.
Dette blir pÄpekt i de innledende bemerkningene i ICERD. Der heter det at:
«De stater som er parter til denne konvensjon (âŠ) som pĂ„ ny bekrefter at diskriminering mellom mennesker pĂ„ grunn av rase, hudfarge eller etnisk opprinnelse er en hindring for vennskapelige og fredelige forbindelser mellom nasjonene og kan forstyrre freden og sikkerheten blant folkene og det gode forhold selv mellom personer som bor side om side i samme land,»
NÄr det kommer til samepolitikken, sÄ kjenner de fleste av dagens politikere i Norge enten ikke til denne pÄminnelsen, eller de ignorerer den. Det ser i hvert fall slik ut. Og de vil ikke uttale seg offentlig om dette. Problemstillingen er tabubelagt.
Norske myndigheter, ledende politikere og toneangivende partier i Norge har aldri brydd seg om Ä fÄ gjort vurderinger av om forskjellsbehandling av samer og ikke-samer kan krenke forbudet mot forskjellsbehandling med utgangspunkt i etnisitet og avstamming, som er nedfelt i de fire konvensjonene. Heller ikke media har brydd seg om Ä sette sÞkelyset pÄ problemstillingen.
Alle nevnte konvensjoner er ratifisert av Norge og inkorporert i vÄr Grunnlov. PÄ tross av dette ignoreres og forties problemstillingen totalt nÄr det kommer til same-relaterte lover og ordninger.
Sametingssystemet er i bunn og grunn et system som er fundert pÄ avstamming. Dette fordi at en av forutsetningen for Ä kunne bli med i Sametingets valgmanntall, for derigjennom Ä kunne fÄ lov til Ä stemme ved et sametingsvalg, er at en er av minst 1/8 samisk avstamming. Denne bestemmelsen er en «rasefundert» bestemmelse. I tillegg finnes et intetsigende krav om at en mÄ oppfatte seg som en same.
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) er opprettet for Ă„ fremme og ivareta menneskerettighetene i Norge. Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) er opprettet for sikre at norske myndigheter blant annet fĂžlger de nevnte konvensjonene.
Jeg har oppigjennom Ärene gjort flere henvendelser til disse institusjonene med spÞrsmÄl om den lovfestede forskjellsbehandlingen av samer og ikke-samer krenker innholdet i de konvensjonene, altsÄ om disse lovene er rasediskriminerende. Dette uten Ä fÄ svar pÄ mine spÞrsmÄl fra nevnte institusjoner.
At NIM ikke svarer forstÄr jeg godt, for de lovfestede vedtektene for NIM har sÞrget for at det er samepolitiske kommisÊrer pÄ alle nivÄer i NIM.
At heller ikke LDO svarer, er vanskeligere Ä forstÄ. VÄger ikke LDO Ä svare fordi at institusjonen synes at spÞrsmÄlet er for betent, eller finnes det samepolitiske kommisÊrer, ansatt ogsÄ i denne institusjonen?
Jeg kan ikke tvinge disse institusjonene til Ä svare, men kanskje det finnes redaktÞrer og journalister der ute som er i stand til Ä fÄ dem til Ä svare?