Dørteskeltjenesten må inn i ny postlov
Fra Fagforbundet Post Nord-Norge har eldrerådene i Nordland fått tilsendt ønske om at eldrerådene behandler og gir sitt bidrag for å få Dørterskeltjenesten (at postbudet skal bli en del av eldreomsorgen) implementert og etablert som en del av ny postlov.
Høringsfristen for ny postlov gikk ut 20.02.2026, og de aller fleste høringssvarene er tydelige på at Dørterskeltjenesten må innføres samtidig med ny postlov.
La postbudet bli en del av eldreomsorgen – Posten er en del av løsningen på et aldersvennlig samfunn.
Regjeringen foreslår å redusere postombæringen til én dag i uka. Det omtales som en nødvendig og naturlig konsekvens av digitalisering og færre brev. Men Postens samfunnsrolle er langt mer omfattende enn distribusjon av brev. Den handler om beredskap, trygghet og muligheten for å nå alle innbyggere – også når det digitale svikter.
I en tid der vi forventer mer uro, flere ekstremværhendelser og økende press på helse- og omsorgstjenestene, er det behov for helsefremmende lavterskeltilbud som bidrar til trygghet i eget hjem. Dørterskeltjenesten er en slik ordning. Den er et samarbeid mellom KS og Posten, og det er gjennomført pilotprosjekter i ni kommuner. En gang i uka ringer postbudene på hos alle over 75 år for å levere posten og dele ut offentlig informasjon.
Evalueringen viser at tjenesten gir betydelige gevinster både for kommunene og innbyggerne. Den treffer reelle behov blant eldre, krever få ressurser, bygger videre på oppgaver Posten allerede utfører, medfører økt deltakelse i aktiviteter og arrangementer i kommunene, og gjør at flere kan bo trygt i eget hjem.
Bo trygt hjemme-reformen er en nasjonal, tverrsektoriell satsing som skal gjøre det mulig for eldre å bo lenger hjemme gjennom trygghet, mestring og økt livskvalitet. Posten er en viktig brikke i reformen, nettopp fordi etaten bidrar til økt trygghet i eget hjem. Nesten en million pensjonister bor i eget hjem. Én av tre bor alene. Eldre er overrepresentert i det digitale utenforskapet. Derfor har de et større behov for informasjon på analoge flater, levert av postbudene.
I en uforutsigbar verden er alle tjent med at analoge alternativer opprettholdes. Totalberedskapsmeldingen (2025) understreket at vi må planlegge for scenarioer der elektronisk infrastruktur er nede over tid. Krigen i Ukraina har vist hvor viktig posten (Ukrposhta) er for å sørge for pensjonsutbetalinger, humanitær hjelp og kritisk informasjon.
Posten kan i en krise formidle kritisk informasjon når nettet er nede, levere medisiner og nødvendige varer, motta betaling i kontanter og være myndighetenes ansikt når systemene svikter. Men det forutsetter at Posten er dimensjonert for dette.
Fremfor å redusere antall ansatte og tjenestetilbudet, må regjeringen gi Posten oppgaver som underbygger Bo trygt hjemme-reformen og øker totalberedskapen. Dørterskeltjenesten er en slik oppgave.
Oslo Economics har slått fast at tjenesten er samfunnsøkonomisk lønnsom: Gevinstene er langt større enn kostnadene ved å innføre Dørterskeltjenesten over hele landet. Samtidig beholdes Postens landsdekkende nettverk – en viktig del av framtidig beredskap. Posten kjenner lokalsamfunnene og kan i kriser distribuere informasjon, mat og medisiner.
2026 er Totalberedskapsåret. Hva passer da bedre enn å gjøre Dørterskeltjenesten til en statlig finansiert, landsdekkende ordning som styrker både beredskap og fellesskap! Når staten sparer store penger på å kutte i antall postombæringsdager, så må noe av sparingen reinvesteres i en posttjeneste for framtida.
Dørterskeltjenesten handler om mer enn post. Den handrer om beredskap, trygghet og tilhørighet.
Når eldre mennesker over 75 år og andre sårbare mennesker får ukentlig informasjon levert på døra, så får kommunen kontakt med dem som trenger det mest. Prøveordninger viser at eldre blir mer aktive, føler seg tryggere og bor lenger i egen heim.
Det må være kommunenes krav overfor stailige myndigheter at Dørterskeftjenesten blir en staflig finansiert ordning i hele landet og at tjenesten tas inn i ny postlov.
Eldrerådene ber sine respektive kommunestyrer, evt. regionrådet, om å følge opp Dørterskertjenesten med statlige myndigheter.