Herold

To av de fire helseforetakene i Helse Nord sliter allerede med økonomisk ubalanse etter bare to måneder inn i 2026. Nordlandssykehuset (NLSH) har et negativt avvik på 21 millioner kroner i forhold til vedtatt budsjett og Helgelandssykehuset (HSYK) har et negativt avvik på 14 millioner kroner. Finnmarkssykehuset har etter omfattende tilpasninger i drifta fått kontroll over utgiftene, og UNN er inne i en god utvikling.

Riktignok er det en forbedring i økonomien i Helgelandssykehuset fra januar til februar som kan tilskrives gevinsten ved endring i funksjons- og oppgavefordelingen. I virksomhetsrapporten for februar listes det opp hvordan denne utviklingen skal bevares og forsterkes. Tiltak som nevnes er begrensning i bruk av overtid og innleie, redusert bemanningen gjennom naturlige avgang og permisjoner og optimalisering av ressursbruken på tvers av enhetene. I det siste tiltaket ligger en erkjennelse av at det er kostnadsforskjeller mellom de tre sykehusene, og en optimalisering av ressursene må derfor bety at det er en gevinst å hente ved å overføre aktiviteter fra et sykehus med høye produksjonskostnader til et sykehus med lavere produksjonskostnader.

Alle som har fulgt med på sykehusdebatten på Helgeland vet at det er store kostnadsforskjeller mellom de tre sykehusene. Når HSYK til tross for dette velger å styre etter rapportering på gjennomgående klinikknivå, klarer de ikke å identifisere hvilket sykehus som sliter og hvor kostnadsdriverne er. Data for 2024 viser at lønnskostnadene per produsert DRG-poeng var 14 000 kroner høyere ved sykehuset i Sandnessjøen enn ved sykehuset i Mo i Rana. Forskjellen mellom Mosjøen og Mo i Rana er 1 100 kroner per DRG-poeng, fordel Mo i Rana. Går vi dypere inn i tallene viser det seg at DRG-kostnadene per lokasjon varierer minst innenfor medisinsk virksomhet, men for kirurgisk virksomhet er det store forskjeller mellom de tre sykehusene. Kostnadene per kirurgisk DRG-poeng produsert i Mosjøen var 71 prosent høyere enn i Rana. I Sandnessjøen var kostnadene per produsert DRG-poeng 118 prosent høyere sammenliknet med Rana. Dersom de to andre sykehusene hadde samme kostnadsnivå per DRG-poeng som Rana sykehus, ville Helgelandssykehuset spart mellom 80 og 100 millioner kroner i lønnsutgifter. Litt avhengig av hva som tas med i beregningsgrunnlaget.

Å overføre aktiviteter fra et sykehus som er effektivt (Mosjøen) til et sykehus som er ineffektivt (Sandnessjøen) bidrar til at kostnadene per DRG-poeng produsert øker, og alt annet likt vil de totale kostnadene også øke. Derfor er HSYK sjanseløs i sin streben etter å få kontroll på økonomien og må ty til drastiske og lite bærekraftige tiltak. Her må det større og mer inngripende endringer til for at økonomien skal bli bærekraftig.

Men det er et paradoks at ledelsen ved Helgelandssykehuset ikke klarer å framskaffe adekvate analyser og styringsdata som gjør det mulig å ta riktige beslutninger. Dette indikerer at HSYK sliter med et betydelig styringsproblem, og her har styret en jobb å gjøre.

Et annet viktig moment er at den interne organiseringen i foretaket ikke er justert i henhold til endringer i sykehusstrukturen. For eksempel er klinikksjefen for kirurgi plassert i Mosjøen, ved et sykehus som har en kirurgisk aktivitet som er rundt 20 posent av nivået ved Rana sykehus. En fornuftig løsning ville være å overføre stillingen til Rana sykehus som har det største og tyngste kirurgiske miljøet på Helgeland, men den desidert beste løsningen vil være å avvikle hele ordningen med gjennomgående klinikkorganisering og innføre stedlig ledelse på hvert av de tre sykehusene.

At omfattende tiltak må settes inn, er hevet over enhver tvil. Det er ikke politisk vilje til å tilføre spesialisthelsetjenesten mer ressurser enn det som skal til for å dekke økte lønninger og priser. Norge er blant de landene i verden som bruker mest ressurser på helse, og foretakene i Helse Nord mottar mer ressurser per innbygger enn de øvrige helseforetakene i Norge. Politisk er det derfor store forventninger om at helseforetakene får kontroll på økonomien. Med riktige analyser, gode beslutningsgrunnlag og riktige beslutninger er det fortsatt mulig å snu skuta, også for Helgelandssykehuset.