Herold

Ethvert naturinngrep som berører trær og planter, i større utstrekning, er i praksis betenkelig. Dette gjelder sjølsagt det området som er nevnt i overskrifta til dette avisinnlegget.

Så vidt jeg kan se har vegetasjonen i dette området ikke vært behandla i debatten om det skal foretas utbygging av vindmøller her. Det er veldig synd for dette er en av flere sentrale spørsmål som omhandler vindkraftindustrien i Hattfjelldal.

Litteratur som gir kunnskap om dette emnet er «Norske fjellbeiter» av Erling Lyftingsmo og Ivar Hersoug. Boka kom ut i 1959, men til tross for høg alder er stoffet like aktuelt den dag i dag. Plantesammensetninga har neppe forandra seg i noen vesentlig grad, kanskje med unntak for bjørkeskogen som har erobra nytt terreng i lågfjellet. Med referanse til nevnte bok, som er i nynorsk språkdrakt, kan en nærme seg hovedspørsmålet; om dette området er et verdifullt som beite, og derfor bør spares for store fysiske inngrep. Flere kilometer med veg i område som her svært mange verdifulle beiteplanter er vandalisme – forsiktig uttrykt.

Hva angår det sørligste området, traktene mellom Unkervatn/Skarmodalen til Krutvatnet har Lyftingsmo og Hersoug definert 50 % av arealet som godt beite og 19,5 % som dårlig beite. Impediment ble beregna til 10,5 %.

For de nordligste traktene området mellom Krutvatnet og Famvatnet ble 44 % definert som godt beite og 15 % som «mykje» godt beite, mens dårlig beite var 20 %. Det som tidligere var Hattfjelldalen reinbeitedistrikt strakte seg fra Skarmodalen i sør til herredsgrensen i nord. Forskerne mente at der var vinterbeite til 1.000 dyr. Høgste reintall ble satt til 2.000 stk. I disse traktene var andelen impediment anslått til 6 %.

Det har i sammenheng med reindrift ofte blitt vist til at ulike inngrep utgjør en bit for bit innskrenkning av beitelandet. Denne innskrenkninga kan over tid være en trussel not en svært viktig del av den samiske kulturen – regionalt og nasjonalt.

I disse tider har det vært mye snakk om beredskap og beredskapslagring. Vi blir formant om å ha tilstrekkelig med matvarer tilgjengelig i huset. Sauekjøtt har i flere generasjoner blitt nytta som spekemat rundt om i landet. De er sånn sett ingen grunn til å ta de mest nyttbare områda i fjellet ut av produksjon.

De dyra som er nevnt er tamdyr. Både sau og rein er i deler av året i nær kontakt med mennesker. Men også ville dyr som elg, hjort, hare og storfugl lever av planter. Jeg har personlig observert elg på 900 moh., og store deler av Vågfjellet og Krutfjellet er i denne høgda, eller litt lågere.

Avslutningsvis kan man si at det meste av det planlagte industriområdet berører trakter der det er godt beite for så vel tamdyr som ville dyr. Det må være grunn til å spørre om de som styrer fjellkommunen Hattfjelldal veit hva de gjør? Eller er det slik at kortsiktig gevinst i form av penger i kommunekassen er viktigere enn mer langsiktige verdier? Legg merke til at jeg ikke har nevnt verdier som er av immateriell karakter så som kulturminner, inngrepsfri natur, naturen som rekreasjon med videre.