Herold

Før jul vedtok kommunestyret å ta ned budsjettet til Lillehammer bibliotek i 2026 med 220 000 kr. Med en husleie biblioteket ikke rår over, flere år med kutt i mediebudsjettet og økende priser på både bøker og aviser, kunne budsjettkuttet nå kun følges opp gjennom en stillingsreduksjon. Færre folk på jobb betyr færre timer med åpne dører, og bibliotekets besøkende møter nå stengte dører torsdag kveld.

I et regneark kan det være vanskelig å se hvilken verdi som ligger i et gratistilbud som biblioteket. Verdien av leseevne, nysgjerrighet, kritisk sans, dømmekraft, samfunnsdeltakelse og informasjonstilgang kommer ikke til syne i en kolonne ved siden av driftskostnadene. Det gjør heller ikke kostnadene et godt bibliotek bidrar til å spare samfunnet for hvert år.

Siri Vikse, biblioteksjef i Haugesund, gir med rapporten Samfunnsverdien av et folkebibliotek fra 2025, et godt utgangspunkt for å fylle noen regnearkkolonner: Ensomhet har en estimert samfunnskostnad på 10 000 kr per person per år, og hver elev som dropper ut av videregående opplæring kan gjennom livet koste opptil 1 million kroner. For utenforskap er prislappen gjennom livet 15, 9 millioner kroner - per person. Det koster når innbyggere faller mellom samfunnets stoler, men biblioteket bidrar til å gjøre disse mellomrommene vesentlig trangere.

Det er lett å se seg blind på tall og miste enkeltmennesket i mengden, men biblioteket ser forskjellen åpne dører gjør, hver eneste dag. Vi møter personen som har mistet sin ektefelle, men som likevel kan diskutere dagens nytt med et annet menneske i aviskroken vår. Vi møter venninnegjengen som fant hverandre som innflyttere på ett av våre arrangement for tjue år siden, og har holdt sammen siden. Vi møter eleven som synes det er vanskelig å gjøre lekser hjemme, men som finner roen som trengs her. Vi møter ungdommen som vegrer seg for å gå hjem, men som finner både trygghet og tilhørighet hos oss. Vi møter dem som på biblioteket finner forskjellen på å være innenfor eller utenfor.

Det er lett å lukke øynene for ubehaget ved å forholde seg til utenforskap, fattigdom og forskjeller i egen by. Det gjelder ikke oss, er det lett å tenke, det er ikke så ille her. Men senest 11. mars 2026 kunne vi i GD lese at distriktsleder i PST Innlandet, Jørn Presterudstuen, advarer mot radikaliseringen som skjer - også i Innlandet. NRK sin levekårsundersøkelse Norges skjulte forskjellerfra august i 2025, viser at mens en av Lillehammers bydeler er blant de hundre beste i Norge, finner du en annen blant de femti dårligste. Radikalisering og utenforskap er et trusselbilde vi ikke kan ignorere, og forskjeller er noe vi har alt å tjene på å utjevne. Og svaret fra PST på hva det viktigste et lokalsamfunn kunne gjøre, var krystallklart: Å se hverandre. Å nedkjempe utenforskap. Å satse på alt som skaper nettverk og tillit, for det aller farligste er folk som blir sittende alene.

Et godt bibliotek er god folkehelse, det er god samfunnsøkonomi og det er god beredskap. Trygghet skapes ikke bare gjennom fysisk sikkerhet, men også gjennom sosial tilhørighet. På biblioteket bygges det samhold. Slutter vi å lese, lytte og samtale, slutter vi også å delta og bry oss. Biblioteket er blant de mest effektive verktøyene vi har i kampen mot ensomhet, utenforskap, sosiale forskjeller, svake leseferdigheter og digital sårbarhet, men fra og med nå står Lillehammers forsvar litt svakere.