Herold

Det pågår nå en skjerpet kamp om hvem som skal bestemme over naturen i kommunene våre. Det som skjer er en skremmende demonstrasjon av vindkraftbransjens lobbymakt.

Bio Hogne Hongset

I NRKs Politisk kvarter10. mars framsto sentrale samfunnstopper som energiminister Terje Aasland og NHO-sjef Ole Erik Almlid som nyttige idioter for vindkraftbransjen. Begge fremmet de stadig gjentatte og like feilaktige påstandene om at vi har for lite strøm, og at mer vindkraft må til om vi skal nå klimamålene. I 2025 nettoeksporterte vi f.eks like mye strøm som 60 % av dansk strømproduksjon.

Programledereninnledet med å la ordføreren i Bygland fortelle om hvordan folket i kommunen hadde tatt seg den frihet å tvinge fram et nei til vindkraft. Og det hadde folket i kommunen gjort, skrekk og gru, uten først å tillate vindkraftaktøren Statkraft å la sine konsulenter utrede hvilken velsignelse vindkraftverket ville utløse i form av penger som skulle regne over kommunen.

Aasland og Almlid fikk så overgå hverandre i å fortelle om hvor viktig det er at kommunene åpner for mer vindkraft på land. Argumentene er vel kjente og til dels ren bløff, men det satses tydeligvis på den gamle lære om at bare en påstand gjentas tilstrekkelig mange ganger, blir den en sannhet!

Almlid slapp til først. Da programlederen spurte om hva som var galt med kommunalt selvstyre, svarte han dette:

«Det er helt greit med kommunalt sjølstyre, men etter at vi fikk vetoretten har vi knapt hatt nye konsesjoner på vindkraft.»

Dette er pent sagt upresist. Den såkalte «vetoretten» ble innført 1.7. 2023. Den siste vindkraftkonsesjonen ble imidlertid gitt i 2015. Den ble påklaget og endelig bekreftet av Energidepartementet i 2017, altså 6 år før «vetoretten» kom.

Det som nå omtales som en ny «vetorett», betyr i realiteten også bare at kommunene fikk tilbake den retten de hadde fram til 1.7.2009, da Stortinget tok fra kommunene retten til å si nei til vindkraft.

Folkeopprøret mot vindkraft førte allerede i 2019 til at Solberg-regjeringen måtte skrote sin stort opplagte «Nasjonal ramme for vindkraft», fordi det uregjerlige folket hadde levert godt over 5000 negative høringsuttalelser. Når Almlid nå, og mot bedre vitende, sier at «vetoretten» fra 1.7.23 er årsaken til konsesjonsstansen, kan det med full rett kalles en flat løgn.

Almlid fortsatte så med denne påstanden:

«Vindkraft er den billigste og enkleste måten for å få til ny kraft.»

Påstanden om at vindkraft er den «billigste» energien er utfordret kraftig, blant annet i denne artikkelen i Teknisk Ukeblad av NTNU-professor Jonas Nøland og kraftanalytiker Vegard Eiane Kyllingstad i Lyse Produksjon: «Vindkraft koster mer enn det gis inntrykk av». I artikkelen viser denne grafen:

Almlid fortsatte så med å vise til at vi trenger mer vindkraft for å makte «det grønne skiftet» og for å skaffe fram nok kraft til «ny industri». Han sa også at vi trenger mer vindkraft «for å holde prisene nede».

At mer vindkraft skal gi oss mer kraft og holde prisene nede, blir også utfordret av annen fagekspertise. Stein-Erik Fleten, professor i industriell økonomi ved NTNU, sa blant annet dette allerede i 2023:

«Økt produksjon av strøm i Norge nå vil ikke gi lavere strømpriser. Bare økt eksport.»

Skal Norge på nytt få kontroll med strømpriser og tilgang på strøm, må norske politikere tørre å utfordre EUs energipolitikk, på samme måte som flere medlemsland i EU nå gjør det!

Energiminister Aasland var mindre bombastisk enn Almlid og presiserte at kommunenes «vetorett» skulle bestå. Han har også tidligere gjentatte ganger hevdet at en kommune som har akseptert å la et vindkraftprosjekt bli utredet, kan stanse prosessen helt fram til at NVE eventuelt har gitt konsesjon til det konkrete prosjektet.

Dette er feil, og det vet selvsagt Aasland. For det han unnlater å nevne, er at regjeringen ved kommunalministeren, som har ansvar for plan- og bygningsloven, kan overkjøre et kommunestyre som vedtar å stanse en igangsatt prosess. Dette går klart fram av «Ny veileder om kommunenes behandling av vindkraftutbygging» som ligger på regjeringens nettside.

I veilederen heter det blant annet dette om at staten kan overstyre kommunene med såkalt statlig plan:

«Det er Kommunal- og distriktsdepartementet, som øverste planmyndighet, som beslutter om statlig plan skal benyttes. Beslutningen bør tas i samråd med berørte kommuner, men det er ingen forutsetning for bruk av statlig plan at det er enighet med kommunen. Beslutning om statlig plan kan tas når som helst i planprosessen. Beslutningen kan ikke påklages.»

Dermed er følgende klinkende klart:Det som blir kalt «vetorett» for kommunene til å si nei til vindkraft, gjelder bare dersom kommunestyret sier nei til et planinitiativ som åpner for å konsekvensutrede vindkraft i kommunen. Gjør kommunestyret et slikt vedtak, har ikke kommunen lenger noen reell «vetorett» senere i prosessen, uansett hva kommunestyret vedtar.