Herold

Vi trodde Ulf Erik Knudsen (FrP) var en erfaren politiker, og dermed holdt seg til fakta og ga riktige opplysninger.

Vi viser til FrP-politikerens innlegg om tiggere publisert i Drammens Tidende nylig.

Knudsen snakker om tiggere, men hvem er de?

Romani folket

De andre partiene håndterer denne debatten som en samtale om «tiltak for tilreisende EU/EØS-borgere som mangler bosted og egne midler», blant annet roma eller romanifolket.

I dag er det ufattelig mange mennesker i verden som helt uforskyldt har store lidelser.

Romani-folket er noen av disse.

Romani-folket er en sammensatt etnisk gruppe med flere undergrupper, men uten eget land.

De er møtt med diskriminering i skole, arbeidsliv og på boligmarkedet. De har lav skolegang, noe som gjør det vanskelig å få arbeid.

Tigger-debatten raste igjen: – Står og blåser seg opp

I landene de er bosatt har mange romer ikke tilgang til trygder, helsetjenester eller sosialhjelp – ofte fordi de mangler ID-papirer eller fast adresse. De har også ofte dårligere helse enn resten av befolkningen.

Romani-folkets historie er en historie om migrasjon, motstandskraft og kultur, men også om systematisk undertrykkelse.

Å forstå denne historien er viktig for å bekjempe fordommer og fremme likeverd i dag.

Under Nazi-Tyskland ble romani-folket utsatt for folkemord, kjent som Porajmos (oppslukelsen). Mellom 220.000 og 500.000 roma ble drept i konsentrasjonsleirer og massehenrettelser.

I Norge har rom og romanifolk blitt utsatt for hard assimileringspolitikk, særlig på 1800- og 1900-tallet. De ble rammet av lovgivning og norsk fornorskingspolitikk fra starten av 1900-tallet til 1980-tallet. De ble utsatt for mange tvangstiltak.

I 1920 ble de rammet av den nye arvelæren, og ble sett på som bærere av uønsket arvemateriale.

Dette inkluderte:

• Tvangssterilisering
• Omsorgsovertakelse av barn
• Forbud mot reising

Den norske staten har senere erkjent og beklaget overgrepene.

Tiggerdebatten

I 1998 ganorske myndigheter romfolket en uforbeholden unnskyldning.

I 2004 kom en erstatningsordning for mobbing og trakassering for opphav, tvangssterilisering, opphold på Svanviken arbeidskoloni eller i barne- og fosterhjem, verneskoler og spesialskoler.

Det er viktigå være presis:

Ikke alle roma tigger, og tigging er ikke en del av romkulturen.

Når noen roma tigger, skyldes det først og fremst sosiale og strukturelle forhold, ikke et kulturelt valg.

Ofte er det snakk om ekstrem fattigdom. Det de ønsker er å jobbe og tjene til livets opphold som deg og meg.

Det er ikke bare å reise tilbake å få seg en jobb. I landene de kommer fra har de få om ingen muligheter.

Ulf Erik Knudsen kommer også med påstander om organisert kriminalitet, noe politiet ikke kan bekrefte.

Flere debattinnlegg og kronikker

Romani-folket har en tradisjon for å reise for å livnære seg. Tidligere skjedde dette gjennom yrker som nå er utdødd (knivsliping, sko hester etc), og opptredener (sang og musikk).

Vi forstår atBymisjonen er sentral i å realisere den hjelpen som kommunen kan støtte. Et pålitelig tilbud for denne gruppen gjennom året vil hindre forsøpling, hygieniske utfordringer og dermed også frustrasjon og irritasjon i nabolag.

Vi er sikre på at det er mange andre frivillige organisasjoner som også vil være villig til å stille opp.

Det er ingenting som indikere at flere fattige tilreisende vil komme til Drammen. Å få løst denne utfordringen på en varig måte vil også temme negativitet og hatytringer overfor denne gruppen mennesker.

Romani-folket består av mennesker – menn, kvinner og barn, med håp, drømmer og følelser.

Som alle mennesker har de et menneskeverd som ikke skal krenkes. Akkurat som for deg og meg. Hvem er da de som kan håne og spytte på disse?

Vi drammensere lever i et av verdens rikeste land.

Er Ulf Erik Knudsens holdning virkelig den vi vil være bekjent av?

Flere saker fra dt.no

Dramatisk norsk rentehopp

Drømmen på vent: Martinius (20) rammes av krigen i Midtøsten

Snart forsvinner elgene på torget: – Erstattes av noe helt annet

Sveins undertekst bruk