Herold

Det er ulike meninger etter at Bygdebladet skrev om skoleballet og at enkelte foreldre reagerte på underholdningen og mente ledelsen burde tatt ansvar. Linda van der Weele stiller seg bak kritikken mot skolene, mens Renate Kolnes mener debatten ikke hører hjemme i media.

Bygdebladet fortalte lørdag om synspunktene til en anonym mor, som var til stede på skoleballet for skolene på Randaberg.

Hun er mor til et av de yngre barna som satt i salen, og reagerte på det hun mener var underholdning som ikke passet for barn ned i 12-årsalderen.

Moren understreket at hun ikke kritiserte ungdommen som underholdt, men stilte spørsmål ved veiledningen og styringen skoleledelsen hadde i planleggingen og gjennomføringen av underholdningen.

I sitt svarbrev til moren skrev rektorene at noe av det som ble vist var utenfor avtalt manus, men la til at dette hadde vært et stort, godt og rusfritt arrangement for ungdom. Det ble lagt til at skoleballet nå skal evalueres.

Til Bygdebladet ga rektorene uttrykk for at de ikke ønsket å uttale seg, utover svaret som alt var gitt til de foresatte.

Mor reagerer på seksualisert underholdning på skoleball: – Bekymrer meg for presset på de yngre elevene

Skaper reaksjoner

Intervjuet i Bygdebladet har skapt reaksjoner i ettertid, blant annet på det at avisen lar moren stå fram anonymt. Flere skriver i kommentarfeltet på Facebook under saken at det var unødvendig med kritikk til et arrangment som var så vellykket

Dette stiller varaordfører Renate Kolnes, som har barn i ungdomsskolealder, seg bak:

– Jeg mener dette ikke har noe i media å gjøre, for det i hovedsak handler om 15-16-åringer. Dette kan skolen eventuelt ordne opp i internt, uten at det skal foregå i det offentlige.

Selv om intensjonen bak innlegget var å kritisere ledelsens håndtering, har fokuset i ettertid flyttet seg over på ungdommene.

– Jeg ser den debatten, men når folk leser dette er det hvilket innslag det var folk henger seg opp i, ikke hva skoleledelsen gjorde. Jeg minner om at dette er 15-16-åringer og vi må tenke på konsekvensene for dem, sier Kolnes, som mener at dette ikke burde blitt publisert når moren ikke sto frem med navn.

– Ungdom skal få lov å være ungdom og de skal få lov å utfordre uten at det skal komme på trykk i en avis, sier hun.

Om bruk av anonyme kilder

Hovedregelen er at kilder skal stå frem med fullt navn.

I denne saken er det flere grunner til at denne moren fikk være anonym.

Årsaken til at Bygdebladet valgte å skrive om saken er for å få frem debatten, som handler om kritikk mot skoleledelsen som er ansvarlig for sceneunderholdningen på sitt arrangement. Dette spesielt med tanke på at det også var barn ned i 12-årsalderen på dette arrangementet, som var et felles arrangement for alle skolene i kommunen.

Saken handler om hvordan skolen håndterer veiledning og styring av underholdning på et fellesarrangement. Kritikken rettet seg mot skoleledelsen, og det er flere foreldre som har reagert og har tatt dette opp med rektorene.

I ettertid har fokuset likevel dreid seg over på ungdommene, selv om dette ikke var intensjonen i denne debatten.

– Mange trodde det var meg

Linda van der Weele ønsker på sin side å gi sin støtte til moren og mener dette er en viktig debatt. Hun er en av de andre foreldrene som reagerte på underholdningen på skoleballet. van der Weele forteller til Bygdebladet at hun etter oppslaget i lokalavisen er blitt kontaktet av flere som trodde at det var hun som hadde uttalt seg anonymt.

– Jeg har full forståelse for at en ønsker å være anonym når en skal uttale seg om dette offentlig. Men nå tror flere det er jeg som er den anonyme, og det er jeg ikke, skriver hun til Bygdebladet.

Samtidig legger hun likevel til at hun gjerne kan stå fram med navn og bilde og si det hun mener.

– Flere jeg snakket med på skoleballet, trodde de var «alene» om å reagere på det som ble vist på scenen. Jeg ønsker å vise et ansikt til dette. Ikke fordi jeg har lyst eller ønsker oppmerksomhet. Men nå for å vise at det er noen som ønsker å gå offentlig ut med det, selv om en ønsket å være anonym, sier hun.

van der Weele mener underholdningen ikke passet for barn i 8.–10. klasse, men hadde passet bedre for ungdom fra 18 år og oppover.

Må tas på alvor

– Flere har spurt om jeg kan «fronte» denne saken med et «ansikt», nettopp for at det skal bli tatt seriøst. Siden jeg synes det er en viktig sak, så har jeg valgt å gjøre det.For denne saken må støttes og bli tatt på alvor. Hvis vi voksne «tier» fordi en er redd for å bli dømt, hvordan tror en da at en ungdom/barn skal kunne våge å uttale seg? Jeg legger på ingen måte «skylden» på de ungdommene som sto for underholdningen. For de er faktisk barn til de er 18 år, om de/vi liker det eller ei. Det er vi voksne som må våkne opp å ta ansvar og følge med, sier hun.

Med det mener van der Weele at det er de voksne på skolene som må bære ansvaret for at underholdningen er passende for de som er til stede.

– Dette handler ikke om ungdommene gjorde en god nok underholdning eller ei. Dette handler om hva som skjedde på scenen og hvordan dette påvirker alle rundt, både de som underholdt og de som så på. Hadde det vært 18 års aldersgrense, hadde jeg ikke reagert, sier hun, og legger til:

- En kan ikke gå ut med hva som skjedde på grunn av hensynet til at det er barn/ungdom involvert. Dette er nok et sårt tema, og derfor er det viktig å påpeke at intensjonen var nok god og ungdommen som nok hadde brukt mye tid og energi på dette. Det var kjekke ungdommer og voksne til stede. Men jeg forventer at det fremover vil være underholdning som er basert på glede, humor og at det er ansvarlige voksne/lærere som følger med. Det er også viktig at foreldre følger med og gir beskjed når en reagerer på noe. Vi må aldri slutte å bry oss, for man lærer så lenge man lever.