Herold

Norske laksemerder trenger effektiv impregnering som holder nøtene rene og som samtidig ivaretar dyrevelferd og miljø.

Kan begrense utslipp av mikroplast

Mer bærekraftig oppdrettsnæring

I Nettavisen 25. november løfter Naturvernforbundet i Troms legitime problemstillinger knyttet til utvidelse av antall oppdrettsanlegg i revidering av kystsoneplanene i kommunene Kvænangen, Skjervøy og Nordreisa. Samtidig må debatten bygge på oppdatert kunnskap og korrekte premisser dersom vi skal finne gode og bærekraftige løsninger for oppdrettsnæringen som ivaretar fiskevelferd og miljø.

Les mer her: Lakseoppdrett: En næring ute av kontroll

I kronikken viser Naturvernforbundet til en rapport fra Niva som dokumenterer høye forekomster av Tralopyril i sedimentene ved enkelte oppdrettsanlegg og ved et notvaskeri. Funnene er alvorlige, og noe vi tar på største alvor.

Det hevdes videre at Tralopyril, på samme måte som kobber og ordinære PFAS, ikke brytes ned i naturen. Dette er ikke korrekt. Forfatternes omtale av TraIopyril bygger på feilaktige premisser og trenger en korrigering.

Kobber ble i mange år brukt for å holde oppdrettsnøter fri for begroing. Det ga en betydelig miljøbelastning. Kobber ikke ned og det hoper seg opp i miljøet. Næringen har derfor vært på leting etter mer bærekraftige metoder for å holde nøtene rene. En av disse metodene innebærer bruk av antibegroingsmiddel med virkestoffet Tralopyril. Tralopyril er et effektivt verktøy for å hindre begroing, sørge for rent vann, god fiskehelse og -velferd. Ved å redusere eller unngå behov for børsting eller spyling av nøtene i sjø, kan Tralopyril også bidra til å begrense utslipp av mikroplast.

Tralopyril er et virkestoff som brytes ned når det kommer i kontakt med sjøvann. Ved riktig bruk frigis Tralopyril gradvis til sjøen fra nøtene og brytes ned – til forskjell fra andre PFAS. Dette støttes av studier som viser at konsentrasjonen av Tralopyril i vannet rundt merdene er svært lav, og det er ikke påvist bekymringsfulle nivåer når det brukes riktig. Denne viktige egenskapen ved Tralopyril skiller seg fra kobber, er udiskutabel, og dokumentert i flere uavhengige vitenskapelige studier.

En nyere studie fra Havforskningsinstituttet viser at det ikke ble funnet Tralopyril over bekymringsfulle nivåer (0.05 µg Tralopyril/kg ww) i noen av prøvene i studien. Miljødirektoratet og Mattilsynet følger bruken av antibegroingsmidler nøye og har ikke påvist noen bekymringsfull mengde i oppdrettslaksen.

Tralopyril i malingsflak som børstes eller spyles av merder i sjø, vil imidlertid kunne synke og ende opp begravd i sedimenter på havbunnen. Der blir ikke Tralopyril eksponert for sjøvann på samme vis, og derfor brytes det ikke ned like raskt. Det samme er antakelig tilfellet med andre antibegroingsmidler.

Janssen PMP har alltid understreket at nøter impregnert med Tralopyril ikke skal rengjøring i sjø, da løsner malingsflak og kan ende i sedimentene.

Les også: «Kokken blir som legen i fremtiden»

Miljødirektoratets anbefaling om å bruke teknologier som samler opp avfall fra notrengjøring må følges. Dette er i tråd med akvakulturdriftsforskriftens paragraf 46a, som stiller tydelige krav til at utslipp ved notrengjøring sjø skal være minst mulig. Et alternativ er å innføre rutiner for notbytte og rengjøring i landbaserte notvaskerier. Flere oppdrettere benytter allerede dette. Metoden er kostnadseffektiv, og det stilles strenge krav til hvordan avløpsvann fra notvaskerier skal håndteres for å hindre utslipp.

Virkestoffet Tralopyril er godkjent av Miljødirektoratet og i EØS under EUs forordning om biocidprodukter, første gang i 2014. Regelverket krever grundige data, vurderinger og dokumentasjon på både effekt og miljøpåvirkning. I 2023 tok Norge, ved Miljødirektoratet, over ansvaret for den rutinemessige fornyelsen av godkjenningen av Tralopyril. Dette arbeidet er planlagt ferdigstilt innen 30. juli 2027. Vi mener riktig håndtering og rengjøring av nøter må tas i betraktning i dette arbeidet.

Janssen PMP er opptatt av at vitenskapelig kunnskap og forskning om Tralopyril er lett tilgjengelig. Vi har derfor opprettet nettstedet tralopyril.no. Der det er kunnskapshull samarbeider vi med forskningsinstitutter og med næringen for å utvikle ny og nødvendig forskningsbasert kunnskap som bidrar til mer bærekraftig oppdrettsnæring.