Tid er nøkkelen til en mer praktisk skole
Praktisk læring løftes fram som løsningen for framtidens skole. Men uten tid til å planlegge, rigge til og følge opp, blir det nettopp det – kun en løsning på papiret.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Regjeringen har lagt fram stortingsmeldingen En mer praktisk skole – bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn. Ambisjonene er tydelige. Skolen skal bli mer praktisk, variert og relevant for elevene.
Dette støttes av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun, som har uttalt at skolen har vært «for stillesittende og teoritung».
Men, har lærerne fått de faktiske forutsetningene som trengs for å gjøre skolen mer praktisk i hverdagen?
Se for deg et klasserom før skoledagen begynner. Det er stille, men på lærerens pult ligger sporene av alt som mangler tid: Halvferdig stasjonsundervisning, utstyr som må testes, sikkerhetsrutiner som må dobbeltsjekkes, og en lang idéliste til praktiske aktiviteter som – hvis alt klaffer – kan få faget til å løfte seg fra læreboka og ut i hendene på elevene.
For her ligger kjernen: Praktisk læring tar tid. Mye tid. Ikke fordi lærerne er ineffektive, men fordi god praktisk undervisning krever planlegging, ryddige og egnede rom, tilgjengelig utstyr, risikovurderinger og tett oppfølging av hver enkelt elev.
Dette er verken en hemmelighet eller rocket science. Skal praktisk undervisning faktisk holde mål, må lærerne få den tiden som trengs. Alt annet blir bare gode intensjoner og fine ord uten rot i virkeligheten.
I dagens skole løper klokka raskere enn mulighetene. Det politikerne omtaler som «en mer praktisk skole», blir i praksis en maraton i krysspress mellom ambisjoner og minutter.
Praktisk læring starter lenge før elevene kommer inn døra. En lærer som vil gjennomføre et forsøk i naturfag, må blant annet sikre at utstyret finnes og fungerer, finne frem og klargjøre materiell (hvis det fins), gjennomføre risikovurderinger, lage støtteark og rydde plass i et rom som ofte ikke er laget for praktisk arbeid.
Dette er ikke uvesentlige detaljer i lærerjobben. Det er selve forutsetningen for kvalitet. Erfaringer fra tidligere viser hvor krevende dette er når forarbeidet ikke er gitt plass i arbeidstiden.
Ingen lærere ber om luksus. De ber om forutsetninger.
Når denne tiden mangler, blir det enklere å gjøre det motsatte av det alle ønsker: Velge bort det praktiske. Selv den beste planlegging hjelper lite hvis tiden underveis også er for knapp.
Ved praktisk tilnærming til opplæringen skal læreren både følge opp 25-30 elever samtidig, håndtere utstyr, ivareta sikkerheten, fange opp elever som står fast og støtte de som trenger en ekstra dytt.
Små glipper i oppfølgingen kan få store konsekvenser. Elever kan miste mestringsfølelse, trygghet, eller ganske enkelt tråden. Erfaringene fra praktisk undervisning viser at uten tilstrekkelig tid til å veilede tett, blir kvaliteten skadelidende.
Når god undervisning krever mer tid enn systemet tillater, oppstår et pedagogisk paradoks: Vi forventer en mer virkelighetsnær og praktisk opplæring, men gir ikke lærerne de virkelige forutsetningene for å lykkes.
Viljen finnes. Kompetansen finnes. Tiden mangler. Så hva må til?
Hvis Norge AS faktisk mener alvor med en mer praktisk skole, slik strategidokumenter og politiske signaler gir inntrykk av, må vi starte der skoen trykker: Lærerne må få tid – både til å forberede praktisk arbeid, og å gjennomføre det faglig solid og forsvarlig.
Ingen lærere ber om luksus. De ber om forutsetninger. Det betyr blant annet mer tid til planlegging, realistiske tidsrammer for praktiske økter, nok bemanning til å gjøre tett veiledning mulig, og bedre tilpassede rom som ikke krever halve dagen å rigge.
Praktisk læring uten tid er bare en idé. Men med tid kan det bli fremtiden. For når lærere får nok tid, får elevene mer læring. Og når elevene lærer mer, vinner hele samfunnet.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!