Herold

Det som først virket som et tilfeldig signal fra metallsøkeren, ble starten på et lite kjærlighetsmysterium fra forrige århundre.

Til daglig jobber Kenny Hansen (53) som konstituert seksjonsleder for renhold og tekstil på Elverum sykehus. Men på fritida jakter han historier under bakken.

Søndag hadde han blitt med en kamerat på metallsøking ute på et jorde i Løten. Ingen av dem hadde gått der før.

- Vi prøvde oss fram mens vi gikk rundt og sjekket om vi fikk inn noen signaler, forteller han på telefon med Dagbladet.

Et gammelt plogskjær dukket opp. Siden det var tungt å ha i baklomma, la han det fra seg i åkerkanten. På vei tilbake svingte han metallsøkeren og der - bare et par meter unna - fikk han et godt utslag.

- Jeg begynner å grave. Da jeg så hva det var, tenker jeg: Oi!

- Spennende

Først trodde han det var betalingsgull fra folkevandringstida. Betalingsgull var små gullbiter brukt som verdienhet før mynter ble vanlig – man klippet eller brøt av biter for å betale for varer.

- Men da jeg fikk av all jorda så skjønte jeg at det var en gullring. Og det ble utrolig gøy da jeg så at det sto inngravert navn og dato.

På innsida var det skrevet Julie 14 - 10 - 1917 med sirlig skrift.

Spørsmålene meldte seg umiddelbart: Hvem var Julie? Og hvem var mannen som bar ringen med stolthet før han mistet den ute på jordet - kanskje en kald vårdag for hundre år siden?

Etter at de var ferdige med søket, gikk Hansen og kameraten bort til grunneieren for å vise fram funnet.

- Hun syntes det var spennende. Det var faren hennes som kjøpte gården, og eieren som hadde levd der før het Bolstad.

«Stakkars mann»

Søndag kveld delte Kenny Hansen bilder av det utrolige funnet i et Facebook-innlegg.

«Man tenker litt på denne stakkars mannen som mistet ringen. Dessverre fikk han aldri se den igjen. Men håper han og Julie allikevel hadde et godt liv med mange barn og barnebarn», skriver han i innlegget.

Bildene har vekket stort engasjement i kommentarfeltet, og flere har allerede begynte å grave i digitale arkiver.

En person fant papirer som knytter «Julie» til Stange og Fredrikstad-området.

En annen trekker fram en Julie Bolstad som giftet seg med mølleeier, skogeier og landsbruker Petter Bolstad i 1918. Deres eldste sønn og odelsgutt var Per Bolstad, som kom til verden 5. juni 1919.

- Siden familien som eide gården før het Bolstad, begynner vi kanskje å komme på sporet. Men jeg mnå holde alle muligheter åpne, sier Hansen.

Datoen som står inngravert - 14. oktober 1917 - tror han er en forlovelsesdato.

- Det var ganske normalt på den tida at de hadde forlovelsesdatoen på ringen og ikke giftedatoen.

Jakten fortsetter

Nå håper Hansen å finne ut mer om hvem paret var, og om noen etterkommere fortsatt lever.

- Det ville vært rart om det ikke finnes etterkommere, siden det ikke er så mange tiårene siden Bolstad-familien solgte gården, sier han engasjert.

Han håper at mysteriet om hvem Julie og mannen var, skal finne sin løsning. Kanskje noen der ute har bilder av Julie og ektemannen, kanskje til og med et brudebilde.

- Det hadde gjort hele historien komplett å ha et brudebilde som kan matche med gullringen. Kanskje til og med se selve ringen på brudgommens finger - det hadde jo vært helt fantastisk.

Han smiler når han tenker på muligheten.

- Tenk om vi klarer å finne etterkommere slik at de får tilbake ringen. Det hadde vært kjempespennende å finne dagens generasjon og gi dem ringen til bestefar eller oldefar. At ringen blir sluttet.

Skjuler ikke funn

Når metallsøkere finner noe, er reglene klare. Gjenstander av verdi skal meldes til fylkesarkeologen, og alt annet skal leveres tilbake til grunneier.

Kenny Hansen har jaktet med metalldetektor i over 16 år. Han understreker at han alltid returnerer funn som tilhører gårdene.

- Gullringen jeg fant i går, kunne jeg jo bare puttet i egen lomme uten at noen ville visst det. Men slik er ikke jeg. Jeg synes det er langt viktigere at historiene kommer ut.

Han forteller at flere grunneiere han samarbeider med har laget egne montrere eller skap med gjenstander som er funnet på eiendommen – som for eksempel spenner, mynter og knapper.

For ham handler metallsøking ikke bare om gjenstandene.

- Jeg er mest opptatt av å redde ting fra å bli ødelagt, ikke av å beholde det selv. Jeg mener tingene tilhører gården fordi de er en del av historien der.