Herold

Det houthi-kontrollerte stredet i Rødehavet kan bli neste trekk i oljekaoset. Krigsforberedelsene har allerede pågått i ukevis.

Kort fortalt

• Iran har stengt Hormuzstredet, og olje- og gassprisene har skutt i været etter angrepene i Midtøsten.
• Houthiene, allierte med Iran, kontrollerer Bab el-Mandeb-stredet i Rødehavet, en viktig sjøvei.
• Usikkerhet har ført til redusert skipstrafikk her.
• Om houthiene angriper her, kan det eskalere krigen ytterligere og påvirke verdensøkonomien dramatisk.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.

Med Hormuzstredet stengt for oljetrafikk, og stadige angrep mot energiinfrastruktur i regionen, kan iranerne slå seg på brystet med å ha sendt både olje- og gasspriser i været.

- En del av motivasjonen til Iran er at hele verden skal få merke at de blir angrepet av USA og Israel, sier NTNU-professor Jo Jakobsen til Dagbladet.

Jakobsen er ekspert på internasjonal politikk og sikkerhetspolitikk.

Olje- og gassprisene gjorde før helga nye byks, etter ytterligere angrep og trusler fra de krigende partene.

I tillegg til Hormuzstredet, har Iran nok et ess i ermet for å ramme verdensøkonomien hardt: Hovedpulsåra for skipsfart mellom Asia og Europa.

Flaskehals

Ferdselsåra, hvor omtrent ti prosent av verdens sjøtransporterte olje passerer, går via Rødehavet og Suezkanalen ut i Middelhavet. I innløpet til Rødehavet må skipene passere Bab el-Mandeb-stredet mellom Jemen på den arabiske halvøy og Djibouti og Eritrea på Afrikas horn.

I den svært trange passasjen, hvor det på det smaleste er om lag 26 kilometer, er det houthibevegelsen som har kontrollen. Bevegelsen er en jemenittisk religiøs, politisk og militær gruppe, og nær alliert av Iran.

Etter Israels angrep på Gaza, gjennomførte houthiene hyppige angrep mot skip her.

- Det er ingen steder å gjemme seg. Stredet er fryktelig smalt på det smaleste, sier Jakobsen.

Den siste tida har det imidlertid vært relativt stille.

Men usikkerheten har ført til at mange rederier allerede har lagt om ruta, og trafikken er «kraftig redusert», skriver NBC News.

For i motsetning til Hormuzstredet, som ikke har noen alternativ rute sjøveien, kan man seile den lange omveien rundt Afrika.

- De siste åra har man blitt vant til at det periodevis er for risikabelt å seile gjennom Bab el-Mandeb-stredet på grunn av houthiene, så det er allerede nå mange rederier som tar den lengste ruta, sier Jakobsen.

Men det er langt fra alle som legger ut på langturen. Stredet er fortsatt en viktig ferdelsåre, sier Jakobsen.

- Dramatiske konsekvenser

Dersom houthiene skulle gå til angrep mot skip i stredet, vil situasjonen komme på toppen av en allerede vanskelig situasjon.

- Konsekvensene blir store om det skjer. Det blir også en ytterligere eskalering av krigen, og det vil få dramatiske konsekvenser for ikke bare økonomien, men for krigens gang.

Den militante houtibevegelsens leder, Abdul Malik al-Houthi, sa allerede få dager etter USA og Israels angrep mot Iran at de hadde «fingeren på avtrekkeren» og var klare til å respondere når som helst, om utviklingen skulle tilsi det, skriver NBC News.

I motsetning til Irans andre allierte i regionen, Hizbollah i Libanon og sjiamilitser i Irak, har angrepene fra houthiene uteblitt.

- Det er for tidlig å si om de til slutt vil slutte seg til Irans gjengjeldelse eller ikke, sier Burcu Ozcelik, seniorforsker ved tankesmia Royal United Services Institute i London, til NBC News.

Jakobsen heller imidlertid mot at houthiene vil angripe, og at spørsmålet bare er når.

- Ekstrem effekt

Allerede for to-tre uker siden satte gruppa i gang med foreberedelser, og flyttet militære kapabiliteter, som missilramper, sier Jakobsen.

At houthiene foreløpig er avventende, tror han er fordi Iran ønsker å ha dette kortet i bakhånd.

- Når man forventer en langvarig krig, er det dumt å spille ut alle kortene med en gang. Om situasjonen eskalerer, og Iran gradvis slipper opp for militære kapabiliteter, kan de ha houthiene i bakhånd. For om de spiller ut det kortet, vet de at det rammer både verdensøkonomien, oljeprisen og skipstrafikken direkte.

Jakobsen trekker fram at selv om Hormuzstredet er stengt, og energiinfrastruktur har blitt angrepet, har både Saudi-Arabia og Emiratene egne oljerørledninger. Den emiratiske går til kysten utenfor Hormuz, mens den saudiske går til Persiabukta og Rødehavet.

I et forsøk på å begrense skadevirkningene, har begge rørledningene nå økt kapasiteten, ifølge NBC News.

Houthiene har imidlertid vist seg kapable til å ramme oljeinstallasjoner i nabolandene tidligere.

- Om Rødehavet i praksis blir blokkert, eller om houthiene angriper disse rørledningene, vil det ha en ekstrem effekt på oljeprisen, sier Jakobsen.

Han mener det er sannsynlig at houthiene vil gå inn i krigen.

- Det er tydelig at houthiene har blitt spart og at de gjør avveininger. Et angrep kan komme i dag, om en uke, to uker, eller ikke i det hele tatt. Men sånn som krigen utvikler seg nå, anser jeg det som mer sannsynlig at det kommer et angrep, enn ikke.

- Risikovillige

Men å gå inn i krigen er ikke uten risiko for houthiene.

- Da må de forvente å bli angrepet av USA og Israel. Det har de vært utsatt for før, og det påfører Jemen og houthiene store kostnader.

Houtihene er imidlertid veldig ideologisk drevet, påpeker NTNU-professoren.

- Houthiene taler palestinernes sak, og det er viktig å huske på at Jemen og Iran er de eneste i regionen som støtter Palestina. Når det er ideologisk drevet, har houthiene vist seg mer risikovillige, og har ikke brydd seg så mye om kostnadene, sier Jakobsen

Etter at houthiene begynte å angripe skip i Rødehavet i stor skala mot slutten av 2023, stupte skipstrafikken. Ifølge FN-organet UNCTAD falt trafikken med 70 prosent innen midten av 2024, og oljestrømmen ble halvert, skriver NBC News.

Det var først i desember i fjor at tankskip og lasteskip begynte å vende tilbake til denne ruta, skriver analyseselskapet Lloyd’s List.