Herold

Nærskoler i Færder har vært en varm potet i gode nabolag, kommuneadministrasjonen og i alle politiske partier I Færder de siste årene. Nå nærmer det seg politisk sluttbehandling av Skolebruksplan for Færder 2025 -2038.

For ordens skyld finner jeg fram noen tall:

I 1959 ble det født over 67.000 barn i Norge, i 2023 var tallet 51.000, med en liten optimistisk økende tendens. Hver kvinne føder nå (= fruktbarhetstallet i 2024) 1,34 barn. I 1959 var tallet 2,86. For å opprettholde befolkningstallet i et land må fruktbarhetstallet ligge på 2,1 pr. kvinne.

Hvorfor komme drassende med de tallene?

Jo, fordi de tallene er grunnlaget for all samfunnsplanlegging og har vært grunnlaget for utbygging av skolestrukturen vår. Skoler er bygd i nærheten av der folk bor. Folk bor fortsatt omtrent på de samme stedene, men i stedet for å produsere mange barn, som unge kvinner, hjemmearbeidende, gjorde mye av på 50 tallet, forventes det nå at kvinner bidrar, på lik linje med menn i arbeidslivet, de skal ha mange år med utdannelse og de skal jobbe.

Frykter vennskap vil splittes og nærskolen raseres: – Vi er ikke brikker i et kuttprosjekt

Dette ønsker staten, og dette ønsker mange kvinner. Det har en kostnad.

Det skal med det mer til for å tenke at det å ha familie med mange barn, det går vi for. Temaet barn kommer seint inn i livet. Gjennomsnittsalder for førstegangsfødende er nå over 30 år. Da sier det seg selv at det er en grense for hvor mange barn hver kvinne rekker. Barn trenger foreldre som har tid til å være med dem og følge dem i utvikling og oppvekst. Dette blir et regnestykke som ikke nødvendigvis går opp så lett.

Skolestriden i Færder splitter politikerne: AP vil frede Torød og Tjøme – Venstre sier nei

Skjebnetid for skoletilbudet

Det er alle faktorer i det store bildet som handler om samfunnets ansvar for barn og unge og samfunnets ansvar for å forvalte våre felles ressurser klokt og på en måte som oppleves riktig for flest mulig. Vi har allerede redusert antall skoler betydelig, dvs. de er nedlagt og skolekretser er slått sammen. I Senterpartiet er vi kommet til at vi nå nok er ved smertegrensen. Kvaliteten ved å ha skole i det som er et nærmiljø har så store positive ringvirkninger for oppvekstmiljøet at vi må være villige til å satse. Vi veit at gode, trygge nabolag, der folk kjenner og bryr seg er en ressurs i seg selv som virker positivt på fysisk og psykisk helse. Det gir grunnlag for trygge barn.

Vi veit også at innsats i forebyggende arbeid må ha et 20 års perspektiv for å vise effekt. Det er en av grunnene til at det er viktig at vi har lange perspektiver, og derfor er en skolebruksplan viktig å enes om.

Her er de upopulære avgjørelsene som må tas for dine barns skolehverdag

Vi mener at Torød nå må få leve videre. Og av samme grunn mener vi også at Tjøme ungdomsskole må bestå.

Så skjønner vi alle at det er en smertegrense. Senterpartiet er et parti med klokkertro på desentrale bo- og oppvekstmiljøer, så da ønsker vi å la disse skolemiljøene få leve videre. Men da er det en forutsetning at foreldre også tar ansvar. Dere må ønske mange flere barn velkommen i familien deres.

Vi politikere tar ansvar for å bevare skolene, men da må foreldre ta ansvar for å fylle dem. Sånn er det bare, ellers går det jo ikke.