Forelskelsen førte henne til Tønsberg: – En gang skal jeg hjem
Fant kjærligheten i Tønsberg.
(Bergensavisen): – En gang skal jeg hjem, sier hun, på en måte bare de som elsker Bergen er i stand til.
Blå øyne borer blikket gjennom den tåkegrå, vindfulle, og regntunge luften.
– Hvorfor bor du i Tønsberg?
– Jeg ble forelsket.
– I Tønsberg?!
– Nei, i en dame som hadde barn der, så da ble det Tønsberg, ler hun.
Artist Josefin Winther har akkurat fylt 40 år, feirer 20 år som artist og gir ut tre album på én dag.
Det er ingen førtiårskrise på gang. Livet har aldri vært mer på plass.
Under samme tak
Winther vokste opp på Garnes, som nummer tre i en søskenflokk på seks, med et aldersspenn på 14 år.
Som den i midten, på folkemunne omtalt som dritten, har hun både fått og gitt tyn.
Med foreldrene ble de åtte i kjernefamilien – og tre til, under samme tak.
– Hva var lukten- og lyden av barndomshjemmet ditt?
– Det var en helt spesiell varme i luften. Jeg ser for meg lyse treoverflater, det var nytt, stelt, og alt føltes uendelig trygt.
Hun mimrer tilbake. At hun holder en gitar opp ned og prøver å ha et show, samtidig som en bror kommer inn i stuen i en morgenkåpe, og en lillesøster smetter forbi.
Et hus fylt av liv, aldri stille.
Tre ekstra familiemedlem
Oppveksten i Arna beskriver hun som ganske spesiell. En etasje var familiens. I den andre etasjen bodde det tre voksne mennesker med utviklingshemming, som hadde Josefins foreldre som støttepersoner.
– For oss barna var det helt naturlig, og alle var en like naturlig del av flokken. Jeg visste ikke engang at det var «jobben» til mamma og pappa før jeg ble eldre, for meg var alle en like stor del av familien.
Winther forteller at det har formet både oppveksten og måten hun ser på andre mennesker i dag.
Å vokse opp med tre ekstra familiemedlem har preget hele hennes voksne liv, og verdisyn.
– Jeg lærte tidlig at likeverd ikke er et politisk standpunkt man tar, det er noe man gjør i handling, sier hun, utdyper:
– I dagens samfunn blir nåløyet for hva som er «normalt» stadig snevrere. Hvis du ikke er produktiv eller konform, faller du utenfor. Men i mitt barndomshjem var alle inkludert i fellesskapet uten forbehold. Det forhåpentligvis har gjort meg i stand til å se forbi det første som møter øyet og å sette pris på forskjellige kvaliteter i mennesket.
Kjemper for mennesker
Engasjementet har hun har tatt med seg videre inn i akademia.
Etter flere år som lærer på Steinerskolen, er hun i dag førstelektor i spesialpedagogikk og forsker på inkludering.
Winther forteller at hun kjemper for at mennesker med utviklingshemming og nedsatt funksjonsevne skal ha rett til å ta høyere utdanning og studiepoeng på lik linje med alle andre.
– Det er en menneskerettighet som Norge ikke oppfyller, på grunn av formelle akademiske krav. Nå forsker jeg på hvordan man kan nå målet: Slik at de som vil og kan gå den veien, skal få lov.
Siste videoer fra BA (embed)
En dusj av kjærlighet
For tre år siden ble Winther mamma.
Hun har vært åpen om at veien mot å få et barn, ikke var lett, og at prosessen tok tid.
Etter seks krevende IVF-forsøk ble hun på det gravid på det sjette, men spontanaborterte en måned senere.
Selv om psyken hadde fått en knekk, prøvde de en gang til. Hun ville ikke gi seg til tross for utmattelsen og skuffelsene.
På det syvende forsøket gikk det, og i juni fyller datteren Vega tre år.
– Jeg elsker hver dag, hun er en konstant kilde til glede, og jeg blir daglig dusjet av kjærlighet.
Winther har alltid skrevet, sanger og historier om det hun har gått igjennom, drømt og tenkt om.
Boken og EP-en «Til Vega» ble gitt ut i 2023.
Alle gode ting er
Å uttrykke seg gjennom musikken har alltid vært viktig for artisten, som skrev sin første sang som 13-åring.
Som 17-åring spilte hun inn sin første demo og varmet opp for Sissy Wish på NHH.
Da hun var 19 år, kom den første platekontrakten og drømmen var brått reell. Winther og blant annet Susanne Sundfør signerte hos Geir Luedy på Your Favourite Label, og det ble skålt i champagne. Samme år kom den første EP-en.
Det er åtte album og tusen konserter siden, og markeringen har resultert i et enormt kreativt prosjekt.
Tre album på én dag, som kommer 23. mars, og en påfølgende norgesturné som selvsagt ender i Bergen.
De tre platene viser ulike sider. Den røde tråden er jo henne selv, men hun har sluttet å dytte alt inn i samme boks.
«Thoughts of you» er rendyrket poprock, som mange kjenner igjen som hennes sound som er spilt inn i studio, forteller hun.
Det andre, «Lysets nåde», har norske tekster som sjangermessig heller mot visesang, og har blitt spilt inn i Tøyen kirke sammen med jazzmusikere og en klassisk sanger.
– Det er tekster om de store tingene. Om det finnes noe større enn oss, og om det å være menneske i en komplisert verden. Å tørre å gå inn i det viselandskapet, det spirituelle, føles som en gave til meg selv, forteller hun.
Og til slutt en «Greatest hits» som oppsummerer 20 år, og ga henne 140 låter å velge mellom.
– Det var en tøff prosess å velge – det ble mye «kill your darlings». Men nå føles det trygt og riktig.
Ved å gi ut alt dette samtidig, det nye og det gamle, det poprockete og det sakrale, føler hun at hun endelig presenterer hele spekteret. Hele pakken. Hele henne.
– I en tid hvor musikk konsumeres som enkeltlåter i spillelister, hvorfor var det viktig for deg å presentere så store samlede verk?
– Nettopp derfor! Jeg vil heller brenne av tre album når folk har kort oppmerksomhetsevne, enn å vinne kappløpet. Jeg vil lage album som skal lyttes til. Det er et aktivt standpunkt jeg har: Vi må ikke gi opp å være til stede i det vi gjør.