Herold

Dersom inaktive nordmenn ble litt mer aktive, kunne samfunnet spart rundt 1.000 milliarder kroner årlig – tilsvarende flere helsebudsjetter.

Få politikere har hatt større betydning for folkehelsa i Norge enn Dagfinn Høybråten. Som helseminister sto han bak røykeloven, et lovregulert folkehelsetiltak som i praksis fjernet røyking fra store deler av det offentlige rom, og ikke minst bidro til en varig normendring i synet på passiv og aktiv røyking.

Tiltaket var politisk krevende, men fikk senere bred internasjonal etterfølgelse.

Det er på tide at noen gjør det samme for fysisk aktivitet.

Vi stårmidt i en folkehelsekrise som ikke kan løses med flere brosjyrer, kampanjer eller velmente råd om «å bevege seg litt mer». Helsevesenet er allerede under betydelig press, og særlig eldreomsorgen merker konsekvensene av økende sykdomsbyrde og mangel på personell.

De neste tiårene vil antall eldre øke kraftig, og selv optimistiske anslag sier at vi vil mangle minst 150.000 helsearbeidere om 15 år – i verste fall det dobbelte. Det finnes heller ingen land å hente helsepersonell fra, fordi mange står overfor den samme utviklingen. Dette er ikke bærekraftig.

Tallene eroppsiktsvekkende. Omtrent 97 prosent av helseutgiftene går til å reparere konsekvensene av dårlig helse, mens bare tre prosent brukes på forebygging.

Dette til tross for at vi vet at livsstil, og spesielt fysisk aktivitet er assosiert med lavere risiko for en lang rekke folkesykdommer, ofte med effektstørrelser som er på nivå med, eller større enn mange enkeltmedisiner.

Helsedirektoratets egne beregninger viser at dersom inaktive nordmenn ble litt mer aktive, kunne samfunnet spart rundt 1.000 milliarder kroner årlig – tilsvarende flere helsebudsjetter.

Forskningenertydelig – det skal lite til. Den viser at så lite som 4–5 minutter daglig med høy intensitet er assosiert med betydelig lavere risiko for tidlig død. Det er ikke snakk om timer med trening eller 10.000 skritt, men korte økter med høy intensitet.

Dette er funn som er reprodusert i store befolkningsstudier, blant annet i Norge, Sverige, Danmark, USA, og Asia. Studier viser også at noen få minutter daglig med høy intensitet gir større effekt på kondisjon enn flere hundre minutter med moderat aktivitet.

For helsa er det ikke først og fremst antall minutter som er avgjørende, men intensiteten. Kondisjon er den sterkeste markøren vi har for helse og levealder, sterkere enn både kolesterol, blodtrykk og tidligere hjerteinfarkt. Derfor har amerikanske helsemyndigheter definert kondisjon som et klinisk vitalt mål. Det burde Norge også gjøre.

Hvorfor er ikke dette en politisk hovedsak? Det er fordi tiltak for fysisk aktivitet griper direkte inn i hverdagen vår. Likevel er det påfallende hvor lite dette tematiseres politisk.

Da røykelovenble innført var den sterkt omstridt. Høybråten ble hånet og truet, og måtte ha livvakt. I ettertid er det bred enighet om effekten. Vi trenger en ny Dagfinn Høybråten.

Når det gjelder fysisk aktivitet, har vi derimot i stor grad nøyd oss tannløse kampanjer, foreldede former for undervisning i gym og en forventning om at enkeltindivider skal ta ansvar alene. Tallene viser at dette ikke er tilstrekkelig. Omtrent halvparten av oss er for lite fysisk aktiv, og i skolen er det de som ofte har størst behov for aktivitet, som deltar minst.

I skolener kroppsøving fortsatt i stor grad preget av ballspill, konkurranse og tradisjonelle øvelser, med begrenset vekt på hvordan fysisk aktivitet kan brukes systematisk for å ivareta helse gjennom livet. Det er langt fra moderne folkehelsearbeid. I flere andre land, som Australia, vektlegges i større grad kunnskap om egen helse og hvordan fysisk aktivitet kan brukes målrettet – ikke bare i gymtimene.

I Norgehandler kroppsøving fortsatt ofte mer om aktivitet i øyeblikket enn om livslang kompetanse. Da røykeloven ble innført, valgte Norge å gå foran, uten å vente på at WHO eller andre land skulle gjøre det først. I dag har vi minst like solid kunnskap om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse.

Vi har ressursene. Det burde forplikte oss til å gå foran som et foregangsland.

Slik lurer du tidsklemma: Forsker deler «hemmelig» metode for bedre form

Det er på tide med politiske grep som faktisk virker. Det betyr å erkjenne at fysisk aktivitet ikke først og fremst er et individuelt livsstilsvalg, men et samfunnsanliggende.

Det innebærer blant annet:

• Gi kroppsøving et tydeligere helsemandat.
• Sørge for at barn og unge lærer grunnleggende treningsprinsipper for livslang helse.
• Organisere arbeidslivet slik at fysisk aktivitet faktisk lar seg gjøre i hverdagen, med dokumenterte effekter på sykefravær, produktivitet og helse
• Behandle fysisk aktivitet som en del av samfunnets kritiske infrastruktur, ikke som noe som er valgfritt.

Slike grepvil møte motstand. Det gjorde også røykeloven, og i dag er det vanskelig å forestille seg hvordan landet hadde vært uten. Samtidig fritar ikke dette oss som enkeltpersoner for ansvar. Vi har ikke et helsevesen som kan reparere konsekvensene av fysisk inaktivitet alene. En bedre folkehelse forutsetter både politiske beslutninger og individuelle valg.

Det erikke nødvendigmed medlemskap, utstyr eller store tidsressurser. Forskningen viser at korte økter med høy intensitet kan gi betydelig helsegevinst. Norge har kunnskapen, ressursene og forutsetningene for å gå foran også på dette området.

Folkehelsen trenger sin neste Høybråten.Spørsmålet er hvem som er villig til å ta det ansvaret. Ser vi siste tidens medieoppslag så er vi kanskje bønnhørt – skal Høybråten redde oss igjen?

Får hanmed seg noen på laget som faktisk tør?

Forskere: Slik reduserer du kreftrisikoen

Uteliv: – Vil ikke huske de gangene de fikk en iPad i fanget

Slår alarm om Forsvaret: – Trener som om det var 1971