Herold

For mange er lønnsoppgjøret vårens vakreste eventyr. Det er her vi kan styrke kjøpekraften, redusere forskjellene og få flere i arbeid.

Etter flere år med høy prisvekst og kraftige renteøkninger har noen fått litt bedre råd, samtidig som arbeidsledigheten øker og forskjellene vokser. I år blir det derfor viktigere enn noen gang å gripe muligheten.

Mandag 23. mars går frontfaget ut og setter tonen for lønnsoppgjøret, årets første dans i et viktig, men også krevende, økonomisk kapittel.

Den norske økonomien vokser moderat, og industrien går godt. Det gir rom for lønnsvekst. Samtidig bremser høye renter både boligbygging og jobbskaping. Arbeidsledigheten økte i 2025 til 136 000 personer, 15 000 flere enn året før, med sterkest økning blant de unge. Mange står helt eller delvis utenfor arbeidslivet – det rammer både den enkelte og fellesskapet.

Frontfagsmodellen har i tiår sikret høy sysselsetting, små forskjeller og god konkurranseevne. Den sørger for at verdiskapingen i konkurranseutsatt sektor kommer hele arbeidslivet til gode. Dette må vi verne. Fragmentering av tariffavtalene, særlig i offentlig sektor, vil svekke solidarisk lønnsdannelse og øke forskjellene.

For FO handler årets oppgjør først og fremst om sosialarbeidere som hver dag yter krevende tjenester til barn, unge og utsatte grupper. Vi krever at deres lønn minst følger prisveksten, og at arbeid av lik verdi lønnes likt. Vi vil fordele lønnsveksten gjennom sentrale, solidariske løsninger som gir et rettferdig oppgjør for alle, ikke bare dem med sterk lokal forhandlingsmakt.

Tallene fra i fjor viser hvor tydelig utfordringen er. Lønnsgapet mellom kvinner og menn økte i 2025. Menn hadde en lønnsvekst på 4,7 prosent, kvinner 4,4 prosent, og kvinners gjennomsnittslønn utgjør nå 87,9 prosent av menns lønn. Likelønn kommer ikke av seg selv; vi må sikre den gjennom kollektive og systematiske løsninger.

For å rekruttere og beholde kvalifiserte sosialarbeidere må utdanning, kompetanse og ansvar gi tydeligere lønnsmessig uttelling. Vi må verne normalarbeidsdagen, og vi må sikre gode pensjonsrettigheter og sosiale bestemmelser som gir trygghet gjennom hele yrkeslivet.

Lønnsoppgjøret handler om mer enn prosenter og kroner. Det handler om hvordan verdiene i arbeidslivet skal fordeles. I et samfunn med økende forskjeller holder det ikke at alle får litt mer, de som har minst, må løftes mest. Lavtlønte, kvinnedominerte yrker og ansatte med stort ansvar og høy belastning må prioriteres. Slik styrker vi både rettferdighet og bærekraft i arbeidslivet.

Årets oppgjør handler også om å holde tariffavtalene samlet og sterke, styrke likelønnen og sikre at lønnsvekst skjer gjennom kollektive forhandlinger, ikke gjennom tilfeldige bonusordninger som øker forskjellene.

Dette er viktig for medlemmene, for kvaliteten på velferdstjenestene og for samfunnet vi vil bygge.

Det er nettopp derfor vi kaller lønnsoppgjøret vårens vakreste eventyr:Det gir en reell mulighet til å styrke kjøpekraften, tette lønnsgap og bruke lønnsdannelsen som et verktøy for rettferdig omfordeling. Gjennom kollektive forhandlinger kan vi sikre at lønnsveksten kommer alle til gode – ikke bare dem som allerede står sterkest.

Dette oppgjøret må levere. Slik holder vi forskjellene nede og arbeidslivet samlet.