Meteorologenes klimarapport: Varmerekord de siste 11 Ă„rene
Verdens meteorologiorganisasjons (WMO) rapport viser at utslippene av drivhusgasser stadig gÄr oppover. De siste 11 Ärene er de varmeste noensinne mÄlt.
WMOs Ärlige «State of the Global Climate»-rapport ble lansert i dag, og den viser en gjennomgÄende negativ trend for det globale klimaet.
Konsentrasjonen av drivhusgasser som karbondioksid (COâ), metan (CH4) og dinitrogenoksid (N2O) er pĂ„ sitt hĂžyeste nivĂ„ pĂ„ minst 800.000 Ă„r, ifĂžlge rapporten.
Dette fĂžrer til en fortsatt oppvarming av atmosfĂŠren og havet, og bidrar til enda mer issmelting.
â Jorden belastes langt utover det den tĂ„ler, sier FNs generalsekretĂŠr AntĂłnio Guterres.
I 2024 ble det pÄvist en rekordhÞy Þkning i konsentrasjonen av de nevnte drivhusgassene i atmosfÊren siden moderne mÄlinger startet i 1957.
NivÄene fortsatte Ä Þke i 2025, viser rapporten.
â Ikke lenger en tilfeldighet
Perioden fra 2015 til 2025 er de 11 varmeste Ärene som er mÄlt, og 2025 var enten det andre eller tredje varmeste Äret, avhengig av datagrunnlag.
De siste tre Ärene, det vil si perioden fra 2023 og ut 2025, er de varmeste noensinne mÄlt, ifÞlge samtlige datagrunnlag som er brukt i klimarapporten.
â NĂ„r historien repeterer seg selv 11 Ă„r pĂ„ rad, er det ikke lenger en tilfeldighet, sier Guterres.
FjorÄrets gjennomsnittstemperatur lÄ pÄ rundt 1,43 grader celsius over 1850 til 1900-gjennomsnittet, ogsÄ definert som fÞrindustriell tid. Det varmeste noensinne var 2024, da det ble mÄlt et gjennomsnitt pÄ 1,55 grader over dette snittet.
Et enkeltstÄende Är hvor det er mÄlt over 1,5 grader, betyr likevel ikke at man har overskredet 1,5-gradersmÄlet i Paris-avtalen, som er definert over tiÄr og ikke individuelle Är.
Veivesenets hodepine: â Det er ingen «quick fix» her
Rekord ni Är pÄ rad
I 2025 ble det satt rekord for det globale varmeinnholdet i havet.
Varmeinnholdet refererer til mengden energi som blir absorbert og lagret i havet, og mÄles i zettajoules (ZJ).
Havoppvarmingen i perioden 2005 til 2025 var 11 til 12,2 ZJ hvert Är, som er markant hÞyere enn det som er observert fra 1960 til 2005, da Þkningen lÄ pÄ 3,05 ZJ per Är.
De siste ni Ă„rene er det blitt satt ny rekord Ă„rlig.
At havnivÄet stiger, er en direkte konsekvens av oppvarmingen av havet. Oppvarmingen fÄr vannet til Ä ekspandere seg, som igjen gjÞr at nivÄet Þker. Samtidig bidrar smeltingen av landis til det samme.
Ved utgangen av 2025 lÄ det globale gjennomsnittlige havnivÄet rundt 11 centimeter hÞyere enn i januar 1993, da satellittregistreringene begynte.
â Man tenker: «Er det min tur i dag?»
Jorda i ubalanse
à rets rapport er den fÞrste som omfatter det WMO kaller «jordas energibalanse» som nÞkkelindikator pÄ klimaendringene. I den sammenheng melder de at jordas klima aldri har vÊrt mer ubalansert enn nÄ.
Jordas energibalanse er differansen mellom energi som kommer fra sola til jorda, og mengden som blir reflektert tilbake ut i verdensrommet.
Stadig mer drivhusgasser i atmosfÊren har sÞrget for at differansen har blitt mer «positiv», det vil si at jorda lagrer mer energi enn det som forsvinner ut.
Det meste av overskuddsenergien lagres som varme. Hele 91 prosent blir lagret i havet, mens 5 prosent lagres i landmassene. 3 prosent ender opp i kryosfĂŠren (del av jordoverflata med vann i fast form â isbreer, snĂž, tele, permafrost og islagt vann), og 1 prosent i atmosfĂŠren.
Menneskelige konsekvenser
Rapporten konkluderer med at menneskeskapte klimaendringer allerede pÄvirker mange ekstreme vÊr- og klimahendelser i alle regioner over hele verden.
Dette har fÞrt til omfattende negative konsekvenser, og tilhÞrende tap og skader pÄ natur og mennesker.
Matusikkerhet drevet av klimaendringer blir nÄ sett pÄ som en risiko, med fÞlgeeffekter for sosial stabilitet, migrasjon og biosikkerhet gjennom spredning av planteskadedyr og dyresykdommer.
(©NTB)
Reels i sak