Herold

Matberedskap er like grunnleggende for nasjonal trygghet som forsvar og helse. I en stadig mer urolig verden må Norge produsere mer av maten vi trenger selv, basert på egne ressurser. Målet om minst 50 prosent sjølforsyning er både nødvendig og realistisk – men det krever politisk vilje og konkrete tiltak.

I dag er norsk matforsyning i for stor grad basert på arealer i andre land. Det er verken bærekraftig eller solidarisk. Samtidig har Riksrevisjonen pekt på at Norge har betydelig potensial for økt produksjon av korn, poteter og grønnsaker, men at dagens virkemidler ikke er tilstrekkelige. Skal vi lykkes, må det satses målrettet på økt produksjon, bedre jord- og plantehelse og nydyrking av nye arealer. Dette forutsetter også et sterkt tollvern og et tett samarbeid mellom myndigheter og næringa.

Økt sjølforsyning har en pris – og det er bonden som gjør jobben. Likevel sitter bonden igjen med for liten del av verdiskapingen. Skal vi sikre framtidig matproduksjon, må bønder få en rettferdig og forutsigbar inntekt på linje med andre yrkesgrupper. Det trengs friske midler til jordbruket – ikke omfordeling innenfor en allerede for liten ramme.

For å opprettholde matproduksjon i hele landet må vi stanse nedleggingen av gårdsbruk, ta vare på matjorda og utnytte ressursene våre – fra dyrka mark med planteproduksjon til utmarksbeite med kjøttproduksjon. Et mangfold av små og mellomstore bruk er avgjørende for matberedskap, bosetting og levende bygder. Flere bønder betyr ikke bare mer mat, men også økt beredskap gjennom tilgang på kompetanse, utstyr og lokale ressurser når kriser oppstår. Rekruttering er en nøkkelfaktor. Vi trenger en politikk som gjør det mulig for unge å overta og drive gårdsbruk. Samtidig må regelverk som hindrer likestilling og rekruttering, som samordningsregelen, fjernes.

Kort sagt: Skal Norge være bedre rustet for framtida, må vi styrke norsk jordbruk. Det handler om trygg mat, nasjonal beredskap, bærekraftig ressursbruk og levende lokalsamfunn i hele landet.