Herold

Nå er jeg lei. Drittlei. Den evige debatten om hva Tromsø-politikerne skal gjøre med det omfangsrike Airbnb-utleiet i byen. Om manglende verktøy som kan hjelpe med å regulere et leiemarked ute av kontroll. De har verktøyene, bare de velger å bruke dem.

Politikerne i Tromsø er bekymret over situasjonen og ber regjeringen gi dem verktøy slik at de kan regulere Airbnb-utleie. De er ikke alene. Leiemarkedet i Tromsø er nå Norges svar på det ville vesten.

Som leieboer i Nordens Paris har jeg erfart utfordringene med komme inn i leiemarkedet. Etter 13 år i Oslo vendte jeg nordover og hjemover til byen i mitt hjerte, Tromsø.

Med jobbkontrakt i min digitale innboks, startet prosessen med å finne husrom i min fødeby. Det ble et ublidt møte med leiemarkedet i Tromsø. Jeg innså raskt at leiemarkedet i Tromsø er en øvelse i stressmestring.

Selv er jeg sjeleglad for at jeg har en bakgrunn i kommunikasjon. For min innsats gav resultater. Knapt en måned før jeg skulle begynne i ny jobb, var leiekontrakten signert. Heldigvis finnes det husverter med et stort hjerterom. Det er jeg takknemlig for.

Samtidig gjør minnene fra de utallige Facebook-annonsene av mennesker som leter etter tryggheten i et husrom inntrykk.

Alenemoren som poster bildet av seg og poden i håp om å finne langvarig stabilitet. De nyutdannede spente sykepleierne som flytter til Tromsø for å tjene byens og landsdelens innbyggere.

Hva med sesongarbeideren som kommer til Tromsø når vintersesongen og nordlysturistene inntar byen. Får de rom i herberget Tromsø? I et leiemarked som er helt bananas?

Masseturismen til byen gir store muligheter for næringsliv og privatpersoner, inkludert kortidsutleie av boliger. Dessverre får denne virksomheten stort sett foregå uten regulering eller innblanding fra byens politikere. En unnlatelsessynd.

Flere politikere uttrykker at de mangler verktøy for å regulere korttidsutleie via plattformer som Airbnb. De venter på at Kommunal- og distriktsdepartementet skal komme med løsninger. Det ryktes det at disse verktøyene skal komme før påske.

Samtidig har kommunen verktøy de kan bruke gjennom lovverk som plan- og bygningsloven. Om politikerne ønsker kan de bruke lovverket, og ta grep.

Det er ingen tvil om at korttidsutleie er lukrativt. Ved utgangen av 2025 forteller NRK at antall Airbnb-enheter slår nye rekorder. Det er over 4200 enheter ute på markedet i Tromsø. Noe som ført til at hele 900 millioner kroner ruller inn på kontoene til utleierne.

Med slike svimlende summer i omløp, skjemmes jeg over å ikke ha hoppet på Airbnb-toget. Det er ikke rart at leilighetsgrossister som Rolf Bjørnar Tøllefsen og tidligere Mack-direktør Rolf Bjørnar slår seg sammen om et gyllent og hårete mål.

Duoen med over femti Tromsø-leiligheter under beltet, ønsker nå å erobre Nord-Norge. Målet er 200–300 leiligheter, inkludert i byer som Alta og Narvik. Bra for bankkontoen deres, dårlig nytt for lokalbefolkningen.

Det er denne praksisen som er problematisk. Ikke bare for innbyggerne i Tromsø, men også i andre områder hvor turismen gjør sitt inntog. For konsekvensene av «vi venter på flere verktøy» holdningen til byens politikere er katastrofal.

For hvor skal de som jobber i Tromsø bo, når prisveksten i bolig- og leiemarkedet drives til himmels?

Reiselivsforsker ved Handelshøyskolen i Tromsø, Gaute Svensson, har forsket på utviklingen av turismen i Tromsø. Han trekker paralleller til Rovaniemi. Her har den steke veksten i turisme og Airbnb fått store konsekvenser for barn og unge. Her vurderes skolekretser å bli flyttet fordi barnefamilier presses ut av sentrum.

Hva vil skje i boligområder som Tromsø sentrum om barnefarmiler ikke har råd til å bo der? Må vi flytte skolekretser fordi en sterk Airbnb-lobby forteller byens politikere at de ikke er problemet?

Bruken av boliger ment for vanlige folk til hotellignende korttidutleie, er ulovlig bruk av boliger. Ifølge plan- og bygningsloven må man søke om en bruksendring før en slik bruk blir lovlig.

Gladnyheten er at Tromsø-politikere bevilger penger til halv stilling for å følge opp ulovligheter relatert til korttidsutleie. En dråpe i turisthavet fremstilles som politisk handlekraft.

Det er på dette punktet jeg begynner å koke innvendig. Det er like før jeg setter meg på knærne, folder hendene og ber til guden jeg ikke vet om finnes.

Kjære Tromsø-politikere. Dere har verktøy som kan befri bolig- og leiemarkedet i Tromsø, plan- og bygningsloven. Bruk den flittig. Vær deres ansvar bevisst.

Kjære Kommunal- og distriktsminister, Bjørnar Selenes Skjæran. Vær så snill, hold våre kommunepolitikere i ørene.

Selv om det snart tiltrengte verktøy kommer i kassa til våre politikere, må du følge med. Vi trenger at ulovlig korttidsutleie i boliger ment for vanlige folk blir slått ned på.

Mangelen på en slik oppfølging i Tromsø er nedprioritering av innbyggeres behov. I realiteten er boligpolitikken i Tromsø like kald som ishavet.