Herold

Moss kommune ønsket en systemgranskning av Helse- og mestring med fokus på Peer Gynt Helsehus og Ekholt sykehjem. Det de fikk, var et ubehagelig bilde som bekrefter et helse- og omsorgsapparat der ansatte ikke tør å si fra, der ledelsen ikke har oversikt og der pasientsikkerheten ikke kan garanteres. Moss Avis har i artikkel etter artikkel avslørt hvor ille det står til gjennom hjerteskjærende historier fra pårørende, pasienter, ansatte og gjennom analyser av avviksmeldinger. Nå bekrefter Deloittes gransking det samme bildet Moss Avis har malt.

Rapporten slår ikke bare fast at Helse- og mestring svikter på kontroll- og kvalitetsstyring. Den bekrefter noe mye mer alvorlig. En kultur der ansatte tier, ledere bagatelliserer og pasientsikkerheten ikke kan garanteres. Den nye direktøren i Helse- og mestring konstaterer i en kommentar til avisen det ganske så selvsagte, at slik kan vi ikke ha det. Og det er selvfølgelig helt riktig. Nei, vi kan ikke det. Hvem av oss ønsker å sende våre nærmeste på sykehjem med slike forhold? Svaret er ingen av oss, om vi får velge.

Moss kommunes kontradiksjon, der man forsøker å bagatellisere funnene ved å hevde at dataene er «gamle» og at «tiltak er iverksatt», er ikke bare utilstrekkelig. Det er nærmest en fornærmelse mot de ansatte som har varslet, og mot innbyggerne som fortjener ærlighet. Når Deloitte fastholder sin knusende konklusjon, at forsvarligheten ikke kan bekreftes, viser det at kommunens forsvar ikke holder vann. Det tenderer mot en uvilje til å erkjenne dybden av krisen, og dermed til å ta det fulle og hele ansvaret.

Overfor Moss Avis forteller den nye direktøren at hun er opptatt av å lytte til de ansatte. Det er utvilsomt fornuftig i den situasjonen kommunen nå befinner seg innenfor dette fagfeltet. Når hun uttaler at dersom man skal lykkes med en forbedringskultur, må ledelse og ansatte gjøre det sammen, så er det selvfølgelig også en uttalelse det er umulig å være uenig i. Utsagnet fremstår som en klisjé, men det gjør det ikke mindre riktig. Men måten hun svarer ut rapporten på snakker bare til den ene parten hun er helt avhengig av tillit hos.

Moss kommune er ikke bare avhengig av å gjenreise tilliten hos ansatte i helse- og omsorgssektoren. Det er også helt nødvendig for kommunen å gjenskape tilliten hos alle brukere og innbyggere i Moss. Moss Avis, og nå et revisjonsselskap, har ikke bare reist ett rødt flagg for denne sektoren. Det er en hel flaggborg av røde flagg som står og vaier utenfor rådhuset. Når tilliten skal gjenskapes må den nye direktøren også våge å fortelle de som skal bruke og betale for tjenestene hvordan hun skal løse utfordringene. Det innebærer å svare på kritiske spørsmål når de blir stilt. Det er mange som har slike spørsmål, ikke bare Moss Avis.

Glemmer man nå at dette dreier seg om en mamma, en bestefar, en slektning, eller rett og slett fremtidige brukere som er bekymret, så er det fort gjort å komme galt ut fra startblokkene. Bak statistikken over avvik, bak de manglende risikovurderingene, og bak det høye sykefraværet, finnes det mennesker og pasienter som fortjener trygghet, verdighet og den beste omsorgen vi kan gi. Og for å kunne gi det må selvfølgelig de ansatte ha en trygg og god arbeidsplass hvor de er motiverte til å gjøre en god jobb hver eneste dag. Et sykefravær på 22 prosent er ikke bare et tall, men et rop om hjelp fra en arbeidsplass i krise, en arbeidsplass som kjemper for å opprettholde en forsvarlig tjeneste under vanskelige forhold. Derfor er det godt å se at akkurat dette legges det nå vekt på av den nye direktøren, når mye av tiden hennes så langt er brukt på de ansatte.

Våre folkevalgte har et overordnet ansvar for at innbyggerne får den helsehjelpen de har krav på. Det krever mer enn å iverksette tiltak. I Moss krever det trolig en fullstendig kulturendring. Det krever ledere som ikke bare forstår viktigheten av å melde avvik, men som aktivt bygger en kultur der det er trygt å gjøre det. Det krever en systematisk og ærlig tilnærming til risikostyring. Og det krever at våre politikere står opp og tar et reelt ansvar for de alvorlige funnene, og ikke gjemmer seg bak administrative unnskyldninger.

Glansbildet er borte og de dystre realitetene ligger der påtrengende nakne og tilstedeværende. Nå sitter kommuneledelsen og politikerne med svært mange vonde historier, tiltakslister og uavhengige revisjoner. De bekrefter altså alle det samme bildet. Nå må politikerne og kommuneledelsen gjøre neste del av jobben for å sikre forsvarlige og trygge tjenester og arbeidsplasser for innbyggere og ansatte.