Herold

Folketingsvalget i Danmark ligger an til å bli svært jevnt. De to grønlandske mandatene kan bli helt avgjørende.

I neste uke er valg til det danske folketinget. Meningsmålingene viser at det er svært tett mellom rød og blå blokk.

Det er så tett at de to grønlandske mandatene kan blir helt avgjørende for hvem som blir utpekt som statsminister etter valget.

- Veldig viktig

Borgermester i Grønlands hovedstad, Nuuk, Avaaraq Olsen, besøkte denne uka Norge for å delta under KS' toppmøte i Oslo. Hun sier til Dagbladet at hun ikke tror grønlenderne har fulgt så mye med på det danske folketingsvalget før som de gjør denne gangen.

- Vi velger jo representantene, men så har det vært litt: Samme hvem det er. Men akkurat nå mener jeg det er veldig viktig for oss hvem det blir, for det vil bety veldig mye for Grønlands framtid hvem som blir statsminister og hva slags regjering vi får, sier Olsen.

Hun mener utfallet av valget vil få stor betydning for de kommende investeringene på Grønland, der det blant annet skal investeres i havner, flyplassen og helsevesenet, og det framtidige forholdet mellom de to landene.

- De to grønlandske mandatene kan bli helt avgjørende, slår Olsen fast.

Ekstra spennende er det også fordi begge de to folketingsmedlemmene som har representert Grønland de siste åra ikke stiller til valg. Dermed er det uvanlig stor spenning knyttet til hvem som blir valgt inn, og fra hvilket parti.

- Det kan ha stor betydning for den danske regjeringen hvem som blir stemt inn fra Grønland, men også omvendt. Så ja, de grønlandske representantene kan sette seg i en posisjon der de kan peke på noen ting, sier Olsen.

Traff Støre

Under KS-konferansen møtte Olsen statsminister Jonas Gahr Støre. Fra scenen ble det snakk om det turbulente forholdet mellom Danmark og Grønland. Olsen ville ikke si at stridsøksen var begravet, men at den var lagt litt til side.

Samtidig som situasjonen har gjort at ting har endret seg i forholdet mellom de to landene.

- Nå har det blitt helt legitimt å si at vi fortsatt ønsker riksfellesskapet. Det har ikke vært så legitimt å si høyt før. Min opplevelse er at folk tør å si det høyt, fordi de mener det. Det er et ønske om å bli i riksfellesskapet, men på litt andre vilkår, fortalte Olsen til Dagbladet.

Rød ledelse

Meningsmålingene viser at den utradisjonelle regjeringskonstellasjonen som dannet seg etter forrige valg, da statsminister Mette Frederiksens sosialdemokrater gikk mot høyre og dannet regjering med Venstre og Moderaterne, er milevis unna å få fornyet flertall.

Dermed er det helt i det blå - eller røde - hvem som ender opp med å danne regjering etter valget.

En måling gjengitt av dansk TV 2 denne uka gir rød blokk 88 mandater, mens blå blokk får 87 mandater, dersom de støttes av sentrumspartiet Moderaterne.

Det kreves 90 mandater for å ha flertall.

- En tid som ikke finnes

Når det gjelder folketingsvalget vet ikke velgerne hva slags regjeringskonstellasjoner de kan ende opp med til slutt.

Mette Frederiksen har ikke gått ut med hva som er hennes foretrukne regjeringspartnere.

Hun anklager de borgerlige partiene, og statsministerkandidat Troels Lund Poulsen fra Venstre, for å søke tilbake til en blokkpolitikk «som representerer en tid som ikke finnes lenger», skriver Politiken.

- Mye tyder på at det kanskje uansett kommer 12 partier inn på Folketinget. Derfor blir kravene til at vi kan samarbeide med hverandre enda større, sier Frederiksen.

At det blir et tett og jevnt valg, er det ingen som er i tvil om.

- Dette valget kan veldig lett bli avgjort på marginene. Slik målingene er nå, er vi jo der at de nordatlantiske mandatene blir helt avgjørende, sier Ask Rostrup, politisk analytiker i dansk TV 2 til sitt eget medie.

De nordatlantiske mandatene er mandatene til Grønland og Færøyene.

Rostrup mener det ville være en «grov pliktforsømmelse» om ikke statsministerkandidatene følger det som skjer på Grønland med argusøyne.

- De følger veldig godt med. Det er jeg bombesikker på, sier Rostrup.

Veteraner gir seg

Rasmus Leander Nielsen, leder for Center for Utenriks- og Sikkerhetspolitikk ved Grønlands Universitet, sier til Politiken at det er en større hype rundt valget på Grønland denne gangen.

Ifølge ham er en av forklaringene på dette at partiene på Grønland, i kjølvannet av Donald Trumps trusler, ser en mulighet til å presse Danmark til å gi Grønland en styrket rolle innenfor riksfellesskapet.

- I den sammenhengen kan valget framstå som viktigere enn tidligere, fordi arbeidet i Folketinget kanskje framstår viktigere, sier Nielsen.

Det som altså gjør det ekstra spennende er at de to grønlandske folketingsmedlemmene Aki-Matilda Høegh-Dam fra partiet Naleraq og Aaja Chemnitz fra Inuit Ataqatigiit ikke tar gjenvalg.

De har begge to tidligere pekt på Mette Frederiksen som statsminister, men etter tirsdagens valg kan ikke Frederiksen føle seg sikker på at de to grønlandske mandatene er røde.

Vil ha gjennomslag

Flere av partiene, som Demokraatit, Siumut, Naleraq og Inuit Ataqatigiit, forbereder en tøff linje før valget. Ingen av dem vil peke på en bestemt dansk statsminister, men vil bruke mandatene til å få mest mulig gjennomslag for Grønland i forhandlinger.

Partiene er enige om krav om større innflytelse og mer likeverdig behandling av Grønland i forholdet til Danmark.

Siden det ikke finnes meningsmålinger på Grønland, er det svært vanskelig å si hva som blir utfallet av valget der.