Herold

Vesten har lagt en enorm innsats i å gjøre russisk olje politisk betent. Mye kan nå være forgjeves, frykter Harvard-professor.

Iran-krigen har sendt oljeprisene i skyene, med priser over 100 dollar fatet. I samme vending har USAs president Donald Trump gitt Vladimir Putins Russland midlertidig sanksjonslette for salg av olje.

Dette er en seier for Putin på to måter, forklarer russisk-amerikanske Oleg Itskhoki. Han er økonomiprofessor ved Harvard, og en av verdens fremste eksperter på russisk økonomi.

Raske penger

- Oljeprisene vil trolig synke igjen om noen måneder. Det er vanskelig å se for seg at dagens markedssituasjon vedvarer. Men på kort sikt gir dette Putin betydelig økonomisk pusterom, sier Itskhoki til Dagbladet.

Økt oljepris fører til en inntektsøkning for Russland på kort sikt. Itskhoki har regnet seg fram til at for hver dag Russland tjener 30 dollar ekstra per fat for olje, vil de kunne finansiere én dags krigføringen.

- Denne økningen utgjør omtrent det samme som kostnaden for én dags krigføring, anslått til omkring en halv milliard dollar. Hvis den høye oljeprisen varer i to måneder, vil det i praksis finansiere to måneders krigsutgifter, beskriver han.

Russland har brukt sparepengene for å holde økonomien sin i gang under krigen. Nå begynner sparepengene å ta slutt, og etter fire år med en ekstremt dyr fullskala-krig, er en ny stor innsprøytning svært kjærkomment.

Likevel tror Itskhoki at dette i hovedsak bare kjøper Putin tid.

Destigmatisering

Men konsekvensene av oljeprishoppet og Trumps sanksjonsletter går dypere enn bare kortsiktige kronegevinster for Putins krigsmaskin.

Itskhoki har tidligere, også i intervjuer med Dagbladet, vært kritisk til Vestens nøling med å sanksjonere russisk olje og gass.

Han har hevdet at om Vesten bet i det sure eplet og gjorde dette fra start, ville ikke Russland hatt råd til å fortsette å krige.

Etter hvert kom likevel petroleumssanksjonene.

- I begynnelsen av 2026 hadde sanksjonene begynt å bite merkbart, sier Itskhoki, og utdyper.

- Russisk olje ble solgt med en betydelig rabatt, delvis fordi den bar et stigma på det globale markedet. Etter hvert som olje ble mer tilgjengelig internasjonalt, økte denne rabatten, og Russland solgte olje for så lite som 45 dollar fatet.

- Visket ut

Også land som India, som ikke i seg selv er en motstander av Putins Russland, har handlet olje til denne rabatten.

Nå er Hormuz-stredet stengt, og Russland er en pålitelig tilbyder av olje i et marked med stor etterspørsel. Dermed er rabattene kraftig redusert, og russerne selger olje til India for over 100 dollar fatet.

Det er de høyeste prisene siden 2022.

- Det tok flere år å gjøre russisk olje «giftig» i markedet. Nå kan den prosessen ha blitt snudd.

Itskhoki tror oljeprisene etterhvert skal ned, men frykter likevel at disse rabattene ikke kommer tilbake.

- Prisrabattene på russisk olje kan etter hvert forsvinne helt, og mye av arbeidet med å skape dette stigmaet er visket ut. Det i seg selv er en viktig seier for Kreml.

Under press

Samtidig understreker han at den russiske økonomien er under et stort press.

- Økte oljeinntekter lindrer pengepresset, men endrer ikke hvor grunnleggende uholdbar krigen er, sier Itskhoki.

Han mener Putin står foran et svært ubehagelig valg - som de økte oljeprisene riktignok kjøper ham tid til å forsinke å faktisk ta:

Å avslutte krigen, eller mobilisere.

- Det er en smertefull beslutning politisk sett, og med dagens oljepriser kan Putin utsette den, påpeker han.

Han viser til at Kreml bare har gjort dette én gang, da de i 2022 mobiliserte 300 000 sivile til hæren.

- Det var en ekstremt upopulær beslutning, sier han.

- Med økte oljeinntekter kan Kreml foreløpig unngå en ny, tilsvarende mobilisering. Men det er likevel et spørsmål som henger tungt over regimet.

Mirakelet

Den russiske økonomen Vladimir Milov er tidligere økonomisk rådgiver for den avdøde opposisjonsprofilen Aleksej Navalnyj, og har lang erfaring fra toppen av russisk energipolitikk, før han i 2008 ble del av landets opposisjon.

Han har lenge ment at sanksjonene mot Russland har virket bedre enn mange vestlige analytikere har hevdet.

I en fersk kommentar på sin Substack-profil, skriver han at oljeprishoppet som har fulgt Iran-krigen ikke er noen mirakelkur på Putins økonomiske hodepine.

Den russiske økonomien vokste med over fire prosent i 2023 og 2024. Imidlertid mener Milov dette skyldes at myndighetene stimulerte økonomien med ti prosent av landets BNP.

- Det var det som lå bak den såkalte motstandskraft-mirakelet, mener Milov.

- Og da budsjettet gikk tomt for reserver (økonomiske buffere, red.anm.), tok mirakelet slutt.

Mørk situasjon

Milov mener at selv om oljeprishoppet i seg selv er gode nyheter for Putin, er situasjonen likevel mørk for den russiske krigsøkonomien.

- Russlands økonomiske problemer er så alvorlige at en kortvarig oljeinnsprøytning langt fra er nok til å løse dem, påpeker han i kommentaren.

Han peker på at den russiske økonomien i januar og februar har gått med et underskudd på 1,5 prosent av landets BNP - nesten tilsvarende det budsjetterte underskuddet på 1,6 prosent for hele året.

For å bøte opp dette, mener han oljeprisene må holde seg på 90 dollar i snitt i alle de resterende månedene i år.

Det mener verken Itskhoki eller Milov at er sannsynlig.

- Putin har ikke blitt «reddet», skriver sistnevnte.

- I hvert fall ikke ennå.

Samtidig understreker han at ingen andre enn Vladimir Putin tjener noe som helst på krisa i oljemarkedet. Han påpeker også at oljerabatter kan bidra til å forlenge Putins krigføring ytterligere.

- Putin vil forsøke å normalisere oljeeksport uten rabatter, slik han gjør i dag. Han må ikke få lov til å lykkes, skriver Milov.