Hverken McDonalds, kaffebarer eller naturvin er problemet for byutviklingen i Oslo. Folk flest elsker gentrifisering.

Debatten om McDonalds overså det egentlig problemet: Boliger.

I februar raste debatten på Carl Berner i Oslo. Der kjempet lokalmiljøet mot at McDonalds skulle få etablere seg. De tapte. Samtidig fikk de sitt pass påskrevet: De er snobber. «Nå har vestkantens barn kjøpt opp og gentrifisert hele indre by. De vil ha vinbarer, ikke folkerestauranter» skrev professor Runar Døving. Selv mente lokalaktivistene at de arbeider mot nettopp «gentrifiseringen». Som de selv sier: «Dette er trist, forsøplende gentrifisering av området».

Så hva er egentlig gentrifisering? I samfunnsvitenskapen er gentrifisering – grovt fortalt – prosessen der tidligere arbeiderklassestrøk blir overtatt av den utdannede middelklassen. Det skjer ikke minst gjennom at boligmarkedet i mange vestlige land har gått fra å ha store offentlig eide eller regulerte boligsektorer til å bli privatisert. Slike endringer i eierskapet driver opp prisene og fører til reell utskifting av beboerne. I Norge skjedde denne endringen i eierskap lenge før noen kunne stave G-E-N-T-R-I-F-I-S-E-R-I-N-G. Allerede fra siste halvdel av 1960-tallet ble prisregulerte leiegårder seksjonert og solgt ut – leilighet for leilighet.