Bent Sørensens nye «Johannespasjon» er bemerkelsesverdig vakker, men den når ikke så dypt som den kunne.

Musikken nærmest gløder av skjønnhet

Første del av Bent Sørensens «Johannespasjon» ble urfremført på fjorårets Kirkemusikkfestival. Nå er det klart for urfremføring av hele verket, skrevet for fem strykere fra Oslo-baserte Ensemble Allegria og fem sangere fra København-ensemblet Theatre of Voices.

Da jeg anmeldte første halvdel i fjor, kalte jeg den «uforløst», et verk som ikke tok opp i seg de store følelsene og lidelsen som ligger til grunn i pasjonsfortellingen. Nå er verket endelig ferdig, og selv om jeg fortsatt savner større dramatikk og musikalske utsving, er Sørensens nye pasjon et usedvanlig vakkert tilskudd til en anerik musikksjanger.