Annalee tok livet sitt 18 år gammel. Foreldrene mener tech-selskapene har ansvar. Nå kan en amerikansk rettssak bli tech-industriens tobakksøyeblikk.

Barna algoritmene tok

Det var en helt vanlig hverdags­ettermiddag i Maryland i mars 2019.

Tolv år gamle Matthew hadde spist kyllingpai til middag og spurte om han kunne gå opp på rommet for å surfe litt på mobilen.

40 minutter senere kom storebroren hjem og fant tolvåringen på rommet sitt, livløs.

Pappa Todd startet hjerte- og lungeredning. Men for sent.

Matthew ble erklært død på sykehuset.

Politiet undersøkte raskt mobilen hans.

– Etterforskeren fortalte oss at dette var en «choke challenge», forteller Todd Minor til NRK.

– Vi ante ikke hva det var. Han sa at dette er en lek der de kutter lufttilførselen og ser hvem som greier å gjøre det lengst. Og jo lengre du gjør det, jo mere likes og engasjement får du.

Etterforskeren sa til foreldrene at han hadde sett flere slike saker.

På sykehuset den mars-kvelden måtte Todd Minor identifisere sin egen sønn.

– Jeg husker det som helt uvirkelig. Det var forferdelig å se barnet sitt sånn. Det så ut som han sov. Vi hadde akkurat spist middag.

Rettsoppgjør i Los Angeles

Matthews død er ikke enestående.

Flere hundre amerikanske familier og en rekke skoledistrikter har nå gått sammen om et søksmål som kan bli teknologibransjens «tobakksøyeblikk».

Mange trekker sammenligninger mellom dagens rettsprosess mot teknologigigantene og rettssakene som ansvarliggjorde tobakksindustrien på starten av 1990-tallet.

I en rettssal i Los Angeles er saksøkeren identifisert med initialene K. . G. M bare den aller første i en gruppe av saker anlagt mot Instagram, YouTube, TikTok og Snapchat.

Saksøkeren identifisert som «K. G. M» (i midten) på vei inn i rettslokalet i Los Angeles 18 februar.

Saksøkeren K.G.M er i dag en 20 år gammel jente.

Hun hevder at hun var seks år gammel da hun ble avhengig av YouTube, og ni år da hun ble avhengig av Instagram.

Hun hevder avhengigheten hun utviklet til plattformene påvirket hennes psykiske helse negativt.

Teknologiselskapene anklages for bevisst å ha designet avhengighetsskapende produkter som er skadelige for unge.

Trenger du noen å snakke med?

Ring 113 når det er akutt og står om liv.

Ring legevakta på 116 117 for øyeblikkelig hjelp.

Fastlegen din kan også hjelpe deg, for eksempel med å henvise deg videre inn i det offentlige tilbudet.

Hvis du trenger noen andre å snakke med, kan du bruke noen av disse lavterskeltilbuda.

Hjelpetelefonen: Døgnåpen telefontjeneste. Ring 116 123 eller skriv på sidetmedord.no

Kirkens SOS: Ring 22 40 00 40, skriv på soschat.no

Kors på halsen er for deg under 18 år. Telefon: 800 333 21. Skriv eller chat på nettsida korspaahalsen.rodekors.no

Foreldresupport: Ring 116 123 (tast 2)

Studenttelefonen: Ring 116 123 (tast 3)

Mental Helse Ungdom: Rettet mot unge voksne i alderen 18-36 år. Chattetjeneste på nett mandag-onsdag: kl. 18-21. Torsdag-søndag: kl. 18-24: www.mhu.no.

Bipolarlinjen: Støttetelefon for mennesker som har bipolar lidelse og pårørende. Ring 21 99 65 00. Se bipolar.no for flere tilbud.

Alarmtelefonen for barn og unge: En gratis telefon for barn og unge som er utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt. Telefon 116 111.

TikTok og Snapchat inngikk forlik før rettssaken, og er derfor ikke del av saken som nå behandles.

De er fortsatt saksøkt i en rekke lignende søksmål som forventes å gå for retten senere i år.

Hestejenta

Annalee Schott (18) var en hestejente. Hun bodde på familiens ranch i Colorado, to timer utenfor Denver. Hun konkurrerte i rodeo og spilte teater.

Til hun plutselig tok sitt eget liv i 2020.

– Jeg savner henne hver dag, sier mamma Lori Schott til NRK.

Bilder av Annalee pryder den ene veggen i stua. I hjørnet står hestesadelen hun brukte i konkurranser.

Da Annalee fikk sin første mobil som 13-åring, innførte foreldrene Lori og Avery strenge regler. Tidsbegrensninger. Telefonen måtte ligge igjen på kjøkkenbenken om kvelden.

Men etter hvert som hun ble eldre, ble avhengigheten sterkere.

Hun snek seg opp om natten.

Flere ganger låste Lori telefonen inne i bilen nattestid så Annalee ikke skulle få tak i den.

Etter at Annalee døde, fant familien ut at hun hadde levd et liv på nettet de ikke visste om.

Annalee hadde fem ulike Instagram-kontoer.

TikTok-appen var skjult bak et ikon som så ut som en kalkulator.

Da Lori åpnet datterens kontoer etter dødsfallet, ble hun fysisk dårlig.

– De fortalte henne at hun ikke var pen nok, at hun ikke var smart nok, høy nok, tynn nok, sier Lori Schott.

I dagboken etterlot 18-åringen tekster om hvordan hun følte seg, ifølge moren.

«Hvordan kan noen elske noen som er så stygg som meg? Jeg ser i speilet og sammenligner meg med andre jenters profiler. Jeg har ingen fremtid. Jeg er ødelagt.»

Til familien skrev hun, ifølge moren:

«Jeg elsker familien min. Ikke vær triste for meg. Det er ikke dere, det er meg.»

Angriper algoritmene

I tre tiår har tech-gigantene vært beskyttet av en lovbestemmelse fra internettets barndom som fritar dem fra ansvar for innholdet de distribuerer. Paragrafen kalles Section 230 og er fra 1996.

For å komme seg rundt denne bestemmelsen, har advokatene i søksmålet som nå pågår endret taktikk.

– Saksøkerne har vært svært nøye med å ikke hevde at det er innholdet som forårsaker skaden, for der er de beskyttet av Section 230. I stedet er søksmålet basert på selve utformingen av produktet, sier jussprofessor Bernard Chao ved Sturm College of Law i Denver.

Chao peker spesielt på to egenskaper ved algoritmene som nå prøves i retten: mangelfull aldersverifisering, og endeløs skrolling.

– Du klikker på noe, ser en kort video, og går til den neste. Det faktum at det aldri stopper, og at algoritmen bare fortsetter å mate deg med ting den tror du vil like, er avhengighetsskapende.

Saken som nå går for retten er en prøvestein. Det er ifølge Chao flere tusen saker på vent i føderale og lokale domstoler rundt i USA.

– Enkeltstående dommer vil kanskje ikke endre atferden deres, men hvis de blir truffet av gjentatte store bøter, og kanskje til og med straffeerstatninger, må de endre utformingen av produktene sine, sier Chao.

«Vi er langere»

Saksøkernes advokater har også lyktes i å få innsyn i interne e-poster i tech-selskapene.

Saksøkerne mener e-postene peker mot at selskapene var klar over hva de gjorde.

En slik intern meldingsutveksling ble offentlig i slutten av januar i år, og har fått stor oppmerksomhet i amerikanske mediers omtale av rettssaken.

Meldingsutvekslingen er mellom to utviklere i Instagram. NRK har oversatt teksten til norsk.

En annen meldingsutveksling mellom to ansatte i Meta (som eier Facebook og Instagram) viser at utviklerne er skeptisk til å rekruttere yngre brukere.

De interne dokumentene har gjort foreldregruppen rasende. Lori Schott satt selv i rettssalen.

– De visste at disse plattformene skadet barn, og de gjorde ingenting fordi det ville påvirke engasjement.

Lori Schott utenfor rettslokalet den dagen Mark Zuckerberg skulle vitne i rettssaken

Hun forteller om en bedriftskultur der techselskapene hadde interne beregninger av hva et barn er verdt for dem rent økonomisk.

– De satte en livstidsverdi på et barns hode til 270 dollar. Om du får dem hektet, er de verdt 270 dollar i løpet av et liv.

Selskapene avviser

NRK har forelagt opplysningene i denne saken for Meta og TikTok og bedt om en kommentar. Selskapene har ikke svart på henvendelsen.

Både Meta og Google (som eier YouTube) har i retten nektet for at de har gjort noe galt.

Youtubes advokat viste til at plattformen har foreldrekontroller og at selskapets egne tall viser at gjennomsnittsbrukeren ser på YouTube i mindre enn 30 minutter per dag.

Metas advokat trakk ifølge avisa Guardian frem vitnemålet til psykologen til hovedsaksøkeren K.G.M.

Selskapet mente psykologens vitnemål tydet på at hennes mentale problemer hadde lite med sosiale medier å gjøre.

De viste også til legejournaler fra K.G. M var 13 år gammel, der det gjengis at saksøkerens mor skrek til henne og kalte henne tjukk.

– Aldersgrenser ikke nok

Barns skjermbruk diskuteres heftig over hele den vestlige verden. Ofte handler det om å hevve aldersgrensen til 13 eller 15 år.

Aldersgrenser er ikke nok, mener Lori Schott.

– Jeg håper politikere i Norge tar tak og setter barna først, dytter tech-lobbyens penger til side, og faktisk snakker med foreldre og barn.

Hun understreker at aldersgrenser alene ikke løser det underliggende problemet.

– Jeg ville holdt barn unna det frem til de er 16, men fra 16 til 18 år skal ikke barn se det innholdet de gjør nå heller.

– Barna våre trenger kontroll over sitt eget digitale fotavtrykk.

– Selskapene bør gi barn muligheten til å velge hva de vil se, ikke tvinge det på dem.

Også Todd Minor kjemper for at det amerikanske lovverket må inneholde en form for omsorgsplikt fra tech-selskapene.

– Det handler om å endre algoritmene. Når de designer programvaren sin, må de ha de unge i tankene og gjøre alt de kan for å holde dem trygge i stedet for å utnytte dem.

Sønnen Matthew ligger begravet på en kirkegård for veteraner i Maryland. Han drømte om å følge etter faren i en militær karriere når han ble voksen.

Annalee er begravet på en liten høyde på familieranchen i Colorado. Lori og Avery besøker graven hver dag.

– Ingenting vil bringe barna våre tilbake, sier Lori Schott.

– Men hvis vi kan redde en hel generasjon av barn, og sørge for at de som skader dem stilles til ansvar, er det akkurat det denne kampen handler om.