Herold

Har du sjekket skattemeldingen din? I disse dager får millioner av nordmenn beskjed om at skattemeldingen er klar. Den er forhåndsutfylt – men det betyr ikke at den er ferdig. Opplysninger kan mangle eller være feil, og det er du som har ansvaret for å kontrollere at alt stemmer før du leverer. Å ta seg noen minutter ekstra kan lønne seg mer enn mange tror.

Bio Marit Kaupang Klewe

Tall fra Skatteetaten viser at det å gå nøye gjennom skattemeldingen faktisk gjør en forskjell. Da skattemeldingene for 2024 ble sendt ut våren 2025, lå 2,8 millioner privatpersoner an til å få penger igjen.

Da skatteoppgjørene var ferdige før jul, hadde tallet økt til 3,1 millioner. I snitt fikk de tilbake rundt 16.600 kroner. Med andre ord: Mange som først lå an til restskatt, endte med penger tilbake – fordi de tok seg tid til å sjekke og korrigere.

Selv om Skatteetaten har mye informasjon om deg, har de ikke alt. Derfor er det viktig å kontrollere opplysningene selv. Her er noen punkter det kan være lurt å starte med:

• Lånerenter: Feil eller manglende renter kan påvirke skatten betydelig.
• Boligverdi: Forhåndsutfylt verdi er ikke alltid korrekt.
• Sparing og investeringer: Sjekk saldo, avkastning og at alt er med.
• Fradrag: Du kan ha krav på fradrag som ikke er forhåndsutfylt. Skatteetatens fradragsveileder hjelper deg å finne de vanligste fradragene du kan finne fradrag for.
• Endringer før levering: Skattemeldingen er ikke endelig før du har sendt den inn.

Husk at feil du burde ha oppdaget, kan føre til tilleggsskatt – mens manglende fradrag kan bety at du betaler for mye.

Mange vil også få individuelt tilpassede meldinger eller kontrollspørsmål i skattemeldingen. Disse vises ikke til alle, men er basert på informasjon Skatteetaten har om deg.

I fjor fikk rundt 2,1 millioner personer slike kontrollspørsmål – og det ga tydelige resultater. Blant annet oppga over 73.000 personer at de eide kryptovaluta, en kraftig økning fra tidligere år. Dette er et tiltak som bidrar til at skatten blir riktigere, har Skatteetaten uttalt.

Har du hatt småjobber, barnepass, ekstrainntekt eller driver enkeltpersonforetak, kan det være fradrag eller inntekter du selv må føre opp. Det samme gjelder gaver. Har du gitt penger til frivillige organisasjoner eller bidratt til vitenskapelig forskning, kan du ha krav på fradrag – men bare hvis det er korrekt registrert.

Eier du, eller har du eid, aksjer eller fond, finner du dette under temaet «Finans» i skattemeldingen. Her skal skattepliktig gevinst, fradragsberettiget tap, utbytte og formue være ført opp.

Selv om du bare har kjøpt aksjer og ikke solgt noe, er det viktig å sjekke at opplysningene stemmer.

Feil eller mangler kan gjøre senere salg unødvendig komplisert – og i verste fall føre til at du må betale skatt av mer enn faktisk gevinst.

• Innen 30. mars skal alle ha fått skattemeldingen.
• Fristen for å endre og levere er 30. april.
• De fleste får skatteoppgjøret før sommeren, og alle innen 1. desember.
• Restskatt er rentefri hvis den betales innen 31. mai.

Skattemeldingen er et forslag – ikke en fasit. En grundig gjennomgang kan bety forskjellen på baksmell og penger tilbake. Og uansett utfall: Da vet du i hvert fall at du har betalt riktig skatt.