Herold

For Sigrun Loe Sparboe var kor en stor del av oppveksten. Nå skal hun ut på korturné med egne låter – og gjør kanskje et lite korist-comeback.

I fjor ble Sigrun Loe Sparboe godt kjent for P1-lytterne over hele landet, etter at låten Vi e fler ble A-lista og dermed kom på høy rotasjon.

Plutselig ramlet det inn forespørsler fra flere steder i Norge. Hadde hun et korarrangement til denne låten, mon tro?

Sigrun fikk musikerne til å se på det, og etter hvert kom det også flere låter til. Nå har de arrangementer for både blandakor og damekor, og neste uke tar Sigrun låtene med ut på turné rundt omkring i fylket.

Med seg har hun lokale kor – små vokalgrupper av sju-åtte sangere, og større kor.

En anerkjennelse

Hvor mange som har spurt om arrangementer nå, husker hun ikke. Hun har rett og slett mista tellinga, men nevner byer som både Drammen og Ålesund – og Lofoten.

– ̰Jeg vokste opp i kormiljøet. Det var hele barndommen, og også noe jeg gjorde i den tida jeg var ung voksen. Før jeg begynte med egen musikk, sier Sigrun.

At låtene hennes nå ser ut til å få et liv i både lokale og nasjonale kor, er stort.

– Jeg kan ikke tenke meg noen større anerkjennelse enn det, sier Sigrun.

– Det betyr at noen liker dem, og at de har lyst til å formidle dem.

Gjør alt sjøl

Ideen til å ta låtene ut på en korturné dukket opp da Troms fylkeskommune utlyste kulturmidler. Sigrun ble tildelt penger, og da var det jo ikke annet å gjøre enn å gjennomføre. Hun har funnet sju kor på sju ulike steder – og skal ta turneen innom vidt forskjellige arenaer: Fra sløydsalen på Finnsnes, til Ishavskatedralen i Tromsø.

Hun har selv tatt på seg jobben med booking og innleie av lys og lyd – og ordnet med alt det praktiske – så korene skulle få minst mulig jobb.

Og hun er opptatt av å få fram at dette ikke er noe hun gjør fordi hun vil lokke til seg ekstra publikum ved å ta i bruk et lokalt kor. Nei, dette handler om noe helt annet. Dette skal artisten og koret være sammen om.

– Det å gi seg selv nye utfordringer er med på å holde deg våken. Det liker jeg.

Starter i Harstad

Sigrun er vant til å opptre alene, og da kan hun ofte følge innfallene sine underveis. Med et kor med på låtene blir det mye vanskeligere. Noen muligheter til å improvisere underveis blir det riktignok:

– Ideelt skulle jeg hatt dem med på alle sangene, men jeg syns 15 sanger ble for mye å kreve at de skulle lære seg. Så de har fått syv låter, og noen ekstra, for de eventuelt hadde kapasitet.

Først ut er Harstad. Her sparker hun i gang konserten med Lurlokk – som holder til i Kanebogen. Konserten er på Bethel.

– Jeg har bare vært der inne en gang, og aldri på konsert. Men det er ei lita, skjult perle. Akustikken er nydelig, sier Sigrun.

Å synge sammen

Å synge i kor har altså preget Sigrun fra hun var liten og til i dag. Det er noe eget med kormiljøet, sier hun. Selv om hun ikke kjente alle som var innom barnekoret og ungdomsskuret hun var en del av, var det utrolig mange der, og i dag kan hun fort ta seg i å nikke til et annet kormedlem fra den tida.

– Å komme sammen i sang, det er noe veldig ekte over det. Noe «her og nå» over det, reflekterer hun.

Mens mange ting i dag handler om individet – at du skal prestere som enkeltperson – handler det å synge i kor om å gjøre noe sammen, som blir større enn deg selv.

– Man kan lene seg på hverandre, men samtidig er alle like viktige. Om ingen synger blir det jo ingen lyd.

– Du har vel hendene fulle, med barn, musikk og alt mulig. Men har du selv tenkt på å begynne å synge i kor igjen?

– Jeg har tenkt på det mange ganger. Men jeg har ikke tid til noe annet i livet mitt nå enn Minores, ungene og å være basketballtrener. Alt anna har jeg skrelt bort.

Men når korene skal ta låtene de skal synge uten Sigrun som vokalist, har hun en plan om å gjøre et lite comeback.

– Da tenker jeg at jeg skal gå og stille meg i korrekka.