Helseforetaksmodellen fra Jens Stoltenbergs første regjering står for fall. I alle fall ligger det an til en gradvis demontering.

Stoltenberg-modell for fall

Helseforetaksmodellen fra Jens Stoltenbergs første regjering står for fall. I alle fall ligger det an til en gradvis demontering.

Beklager «Debatten»-uttalelse

God sak, uklar prosess

70 leger har sluttet: - En katastrofe

Mer om

Styring av sykehusene

På nyåret kan det bli flertall for å skille drift og investeringer i sykehusøkonomien, noe som er en av pilarene i foretakskonstruksjonen.

Sykehustoppenes lønnsnivå i Helse Nord vakte forargelse og førte til ny debatt om helseforetakene: Hvordan forsvare et system der sykehusdirektører tjener mer enn helseministeren, ja, noen også mer enn statsministeren? Hvordan forsvare slike lønninger og goder for de på toppen som gjerne foreslår budsjettkutt, mens leger, sykepleiere og øvrig helsepersonell sliter seg ut i tøffe turnuser og søker seg vekk fra de offentlige sykehusene? Og kan vi fortsette med et system der sykehusene må kutte i stillinger og pasienttilbud for å få penger til nødvendige nybygg?

For mange ble lønnsbråket i nord en øyeåpner, for andre nok en bekreftelse på et system som har fjernet seg fra politisk styring og folkelig oppslutning. Selv i Høyre er det gryende misnøye med styringsformen. Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) tror det blir endringer i løpet av stortingsperioden. Det er ingen veldig dristig spådom. Det er minst to grunner til at foretaksmodellen nå, etter 23 års drift, er i spill:

• Ap har varslet en reform for en mer sammenhengende helsetjeneste for pasientene og har satt i gang en del pilotprosjekter som skal teste ut bedre samhandling mellom kommunene og sykehusene. Det er satt ned et utvalg for Ã¥ utrede ulike styringsmodeller. Utvalget, ledet av styreleder for Oslo universitetssykehus og leder av Helsepersonellkommisjonen, Gunnar Bovim, skal legge fram forslag innen 1. november neste Ã¥r.

*Vel så viktig: Etter valget er det ikke lenger flertall på Stortinget for foretaksmodellen. Det var det heller ikke etter at Senterpartiet gikk ut av regjeringen, men Frp brukte ikke anledningen i vår til å stemme for et Sp-forslag om utredning av alternativer. Nå er det uansett en ny situasjon. Nå kan regjeringen bli overkjørt av Stortinget.

Statsminister Jonas Gahr Støre har uttalt at han ikke er ideologisk bundet til helseforetaksmodellen, mens Vestre har sagt at modellen ikke er hellig. Men de har ikke sett noen legge fram et alternativ det er bred enighet om. Sant nok. Men Ap kunne selv utredet alternativer tidligere og slik sikret seg bedre regi på reformprosessen. De kunne bedt sykehusutvalget, nedsatt av Ingvild Kjerkol, om å utrede alternativer til dagens modell. Det sa Kjerkol nei til.

Akkurat nå er det ikke flertall for en styringsmodell som kan erstatte foretaksmodellen over natta. Det det imidlertid kan bli enighet om, er å skille sykehusdrift fra investeringer i nye bygg. Et forslag fra Frp om dette ligger til behandling i helse- og omsorgskomiteen, men har satt frist først 3. februar. I dag drives sykehusforetakene etter regnskapslovens krav om overskudd. Sykehusene må bygge opp egenkapital til nye investeringer og nedbetaling av gjeld. Pengemangel fører nå mange steder til kutt i drift, dvs. stillinger og pasienttilbud.

I dag belaster avskrivninger og renter sykehusforetakenes driftsbudsjetter. Når investeringsnivået øker, flyttes midler fra pasientbehandling til å betale økte kapitalkostnader, påpeker Frp. I 2025 må helseforetakene betale 3,3 milliarder kroner i renter og avdrag.

«En ny finansieringsmodell hvor Stortinget prioriterer store sykehusinvesteringer i en nasjonal plan og fullfinansierer dem over statsbudsjettet, vil gi mer forutsigbarhet og fornuftig utbygging, uten at pasientbehandlingen må «betale» i form av innsparing, egenkapitalkrav og skyhøye renteutgifter», heter det i begrunnelsen for Frp-forslaget.

Sykehusutvalget fra 2023 drøftet å løfte ansvaret for investeringer ut av de regionale helseforetakene og legge det til staten. De pekte på at krav til egenkapital og likviditet kan føre til at sykehus blir bygd for små, at investeringer kan bli skjøvet ut i tid og at beslutninger kan bli basert på urealistiske forutsetninger om framtidig økonomisk bæreevne. Men de mente også et skille mellom drift og investeringer kan svekke mulighet for regionale prioriteringer og se investeringer samlet, og heller ikke bidra til økte bevilgninger, og anbefalte det derfor ikke.

Vestre har advart mot å skille, og har sagt at den økonomiske kaka til sykehus ikke blir større av et slikt grep. Under trontaledebatten la likevel Ap fram et forslag om at Bovim-utvalget også skal utrede en slik modell, altså før 1. november neste år. Så spørs det om et rekordstort og selvsikkert Frp og rødgrønne partier som i alle år har vært mot foretaksmodellen, ser grunn til å vente ett år med å ta grep. Hva gjør MDG? De vil avvikle helseforetakene til fordel for en forvaltningsbasert modell, men vil de vente på utredningen? Partiet er på vippen og kan sammen med Ap og Høyre sikre utsettelse og uthaling, hvis de ser seg tjent med det.

Som Vestre har påpekt, er det skattebetalerne som må ta regningen for både drift av sykehus og nye investeringer, uansett modell. Men et skille mellom drift og investeringer kan gi et mer realistisk bilde av hva det koster å drive sykehus i tråd med partiprogrammer og løfter, og hva det koster å bygge sykehus for framtida som ikke er basert på urealistiske forventninger om «gevinstrealisering», og som ender med å være for små og ineffektive allerede på åpningsdagen.