– Nå blir det minnerenn!
Plus
– Været ser foreløpig bra ut, og vi gleder oss skikkelig!
Det melder arrangementkomiteen etter at Arild Fossheim, Tarjei Rue og Sonnev Lurås tok turen opp i fjellet for å sjekke snøforholdene. Dermed er det klart for en av Tinn største ute- arrangementer. Det skjer på palmesøndag.
Spørsmålet var om det er nok snø til å arrangere det 20 kilometer lange rennet fra Småroi til Nybu. Akselreduseringen og transporten var ryddet av veien tidligere i uka. Nå var det skiløypa som ble merket opp med kvist denne strålende lørdagen.
Joda , Arild Fossheim slo fast at snøforholdene er bedre enn venta.
– Nedfarten kan få noen bare flekker, men ikke verre enn at det tåler vi, det har skjedd før, påpeker han.
Strøm er koblet til
Denne lørdagen fikk Snowshoebua strøm. Tove Bråten prøvestekte vafler og koking av kokte kaffe Nå er det klart for storinnrykk denne Palmesøndagen.
– Vi håper på stor oppslutning og er spente på om vi slår rekorden i 2023 med 797 deltakere. Det er alltid spennende etter at det har vært avlyst renn. Vi ønsker alle velkommen, husk å kle deg og ha med mat og drikke for en dag i fjellet, understreker Sonnev Lurås.
Et lite postkort, men en stor hyllest
Siden første renn i 1987 har deltakerne fraktet tusenvis av postkort på den lange ferden over fjellet. Akkurat denne postbæringen gjør dette til et minneerenn med stor M. Arrangmentkomiteen vil i år løfte fram denne hyllesten til en av de store pionerene innen postlevering. Komiteen har sendt lokalavisa denne teksten :
Når du kjem til start på Småroe, ventar eit lite eventyr på deg. Her får du med deg eit postkort – din billett til ei reise over fjellet mot målområdet på Nybu, akkurat slik Jon, legenden Snowshoe Thompson, ein gong bar posten over dei ville fjella i Sierra Nevada frå Placerville til Genoa. Historia hans er ikkje berre eit minne, men eit ekte forbilde for deg som skal over fjellet i dag. Postkortet du ber med deg, veg kanskje ingenting, men symboliserer ei stor bragd. Postsekken til Snowshoe Thompson vog derimot mellom 60 og 80 pund – opp mot heile 40 kilo! Ruta hans mellom Placerville og Genoa var på heile 145 kilometer gjennom urørt villmark. Du kan berre tenkje deg kva slags styrke og mot som skulle til for å gjennomføre ei slik ferd.
Di eiga rute er på 20 kilometer, i ei velpreparert løype – og inga fare lurer bak kvart tre. Du har alt på det tørre og kan nyte naturen utan bekymringar, men det er likevel eit lite stykke eventyr på eigne ski.
Når du tek fatt på skituren over fjellet, lat tankane gå til korleis Jon hadde det – med 40 kilo på ryggen, dårlege klede, og lite mat. Han var på ingen måte ein typisk turist på søndagstur!
Matpakka hans var enkel: litt tørka kjøt eller pølse, og nokre kjeks. Han kunne ikkje unne seg lange pausar, og maten måtte vere lett å ete medan han tråkka opp bakkane. Varm mat eller drikke var luksus han aldri tok seg tid til – det gjaldt å kome seg vidare, uansett ver og føreforhold. Tenk på det, neste gong du tek ein slurk frå termosen din og kjenner varmen spreie seg i kroppen!
Da er det bare å børste støvet av skia og forberede turen invitere med famille og venner !