Herold

Eva B. Ragde mener politiutdanningen har blitt for akademisk.

Eva B. Ragde (63) regnes som en av Norges mest erfarne kriminalteknikere. Allerede som 19-åring begynte hun på Politihøgskolen, som den yngste i sitt kull.

Da hun var ferdig utdannet, ble hun også den første kvinnelige kriminalteknikeren i Oslo-politiet.

Tidligere i år møtte Nettavisen Ragde under et pressetreff for «Kompani Lauritzen», der hun er deltaker. Hun fortalte at innspillingen minnet henne sterkt om tiden på politiskolen.

Samtidig la hun ikke skjul på hva hun mener om utviklingen i politiutdanningen – som hun opplever har gått i negativ retning de siste årene.

– For akademisk

Ragde mimrer tilbake til tiden da hun var politistudent – en periode hun mener hadde klare likhetstrekk med det man ser i «Kompani Lauritzen».

– Det var oppstilling på morgningen, flaggheising, vi gikk i uniform og det var streng disiplin. Det var mer likt militæret enn hva som er i dag.

Kriminalteknikeren mener dagens utdanning er blitt for akademisk, og at studentene ikke nødvendigvis er godt nok forberedt på det som møter dem ute i felt.

– Jeg tror nok at de som går politihøyskolen i dag kanskje ikke er så godt rustet på hva som møter dem ute. Det blir for akademisk. Jeg skulle gjerne ønske at de hadde fått bedre opplæring i hva de faktisk skal stå i.

Ved flere studiesteder er snittet på over 50, noe Ragde mener er for høyt.

– Snittet er helt unødvendig. Du kan være verdens beste i papirøvelser, men hva innebærer det? Hva betyr det i praksis? Det er kjempeutfordrende.

Vil ikke si hva Epstein gjorde

– Ekskluderer mange

Ragde mener dagens utdanning ikke trenger å være like streng som for 20 år siden, men at den likevel bør være mindre teoretisk og mer praktisk rettet.

– Vi trenger ikke å gå tilbake til den strenge disiplinen, men en mellomting av hva som er i dag og det vi hadde før. Det hadde definitivt hjulpet de som skal ut i felt, sier hun og fortsetter:

– Jeg tror vi ekskluderer veldig mange som hadde vært briljante politifolk ved å sette et snitt som helt sinnssykt. Hva skal vi med så høyt snitt?

Selv ser hun tilbake på utdanningen hun hadde som lærerik og at du vet hva som møter deg i felt.

– Du slutter å bli krenket av voksenkjeft. Du lærer deg å skjønne hvorfor folk reagerer som de gjør. Noen av dem du møter er kanskje redde, frustrerte eller forbanna, men da må du møte dem på det, mener hun.

Politihøgskolen: – Ikke enig

Fungerende rektor ved politihøgskolen, Kjell Eirik Mortensen, sier til Nettavisen at han ikke er enig i kritikken om manglende disiplin.

– Først vil jeg si at vi setter pris på meninger om politiutdanningen. Det er viktig. Samtidig trenger vi ikke å være enige, som i dette tilfellet. Fokus på disiplin er ikke en problemstilling hos oss. Våre studenter mangler ikke disiplin. De er svært pliktoppfyllende, flinke og er generelt opptatt av kvaliteten på utdanningen vi tilbyr, sier Mortensen.

Han sier videre at det ikke er aktuelt å gå tilbake til en utdanning slik Ragde beskriver.

– Vi mener at dagens utdanning har en god balanse mellom teori og praksis. Det er ikke aktuelt å gå tilbake til det Ragde mener var mer likt militæret, for vi utdanner ikke til Forsvaret. Politiet skal tross alt løse oppdrag der de aller fleste er hverdagsoppdrag. Det er husbråk, vold i nære relasjoner, psykiatri og mye annet som preger politiets hverdag i stor grad.

– Risikerer dere å ekskludere kandidater som kunne blitt gode politifolk i praksis?

– Ja, åpenbart er det en risiko. Slik det også gjelder ved all annen høyere utdanning som har konkurranse om studieplassene. Samtidig er poengrangering basert på karakterresultater en objektiv måte å sikre likebehandling i opptaket på, sier han og avslutter:

– Likevel skjønner vi at vi går glipp av potensielt gode politifolk som ikke har nådd opp i konkurransen om studieplass.