Herold

Nå vil politikeren at Norge skal gjøre som svenskene.

– Staten sitter på informasjon som de nekter voksne kvinner å få.

Andreas Sjalg Unneland er svært kritisk til lovverket forbyr helsepersonell å opplyse om kjønn på fosteret i magen, i forbindelse med den såkalte NIPT-testen mange gravide kvinner tar. Testen tilbys gratis på sykehus for gravide kvinner over 35 år, og kan også tas ved en rekke privatklinikker, da for egen regning.

Blodprøven har som formål å avdekke genfeil og alvorlig sykdom, men den kan også avsløre kjønnet på barnet. Bioteknologiloven setter imidlertid en stopper for at denne informasjonen kan deles med den gravide kvinnen. Det begrunnes blant annet med «etiske betenkeligheter», opplyser Helse- og omsorgsdepartmentet.

Dette provoserer Unneland.

– Det oser av mistillit til norske kvinner. Det er provoserende at man har denne informasjonen, men ikke gir den ut. Valget med å få vite kjønn på barnet i magen bør ligge hos foreldrene, og ikke staten, sier SV-politikeren.

Særlig Kristelig folkeparti har vært bekymret for at antall aborter vil øke dersom gravide kvinner får tilgang på informasjon om fosterets kjønn tidlig. De frykter det vil kunne føre til kjønnsseleksjon.

Unneland fnyser av dette argumentet.

– Jeg mener den bekymringen ikke treffer virkeligheten. De fleste får vite kjønn rundt uke 13-14 uansett, innenfor dagens abortgrense. Da fremstår det som en dårlig begrunnelse å bruke for å nekte kvinner informasjon om egen graviditet.

– Helt absurd

Nå ber han helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) ta grep.

Han ser ingen gode grunner til at norske kvinner ikke skal få den samme informasjonen av norske leger, som de kan få andre steder. Nettavisen har tidligere skrevet om at gravide nordmenn kjører over grensa for å ta NIPT-test, fordi det er billigere, og fordi kvinnen samtidig kan få vite kjønn på barnet.

Han mener norsk helsevesen bør se til Sverige.

– Vi har fått en helt absurd situasjon hvor det vokser frem en liten industri rett over grensen, fordi vi i Norge har noen teite regler.

Statssekretær Karl Kristian Bekeng sier til Nettavisen at det er vanskelig å forhindre at noen nordmenn ønsker å dra utenlands for å benytte seg av et tilbud som ikke er tilgjengelig i Norge.

– Foreldrene må få velge

Om man følger de ordinære ultralydundersøkelsene man blir tilbudt på sykehuset, kan man enten få informasjon om kjønnet på undersøkelsen i uke 13-14, eller i uke 17-19, avhengig av hvordan fosteret ligger i magen og hva det er mulig å se på den enkelte undersøkelsen.

Ifølge Bioteknologirådet er det, ved hjelp av NIPT, mulig å gjøre langt flere genetiske analyer av fosteret enn det som er tillatt i Norge i dag. De opplyser at det er medisinske, etiske og historiske hensyn som setter begrensningene, ikke teknologien i seg selv.

– Poenget med NIPT-testen er først og fremst å avdekke genfeil og alvorlig sykdom. Er det så viktig å få vite kjønnet så tidlig?

– Er det så viktig å nekte folk det? svarer Unneland, og utdyper:

– Man må jo ha gode grunner for å nekte folk informasjon som er lett tilgjengelig. Jeg synes dagens system er snudd på hodet. Mange gleder seg til å få vite kjønn, og mange vil vente. Det er helt greit, men valget bør ligge hos foreldrene.

Unneland tar nå saken til Stortinget, og sendte fredag inn et skriftlig spørsmål til helse- og omsorgsministeren. Lite tyder imidlertid på at reglene vil endres med det første.

– Regjeringen har ingen planer om å endre på dette, sier statssekretær Bekeng til Nettavisen.

poll