Herold

Hvem ringer busselskapet for å skryte av en tur der ingenting uvanlig skjedde? Ingen.

(Nidaros): Hvor ofte har du reflektert over bussturene hvor du satt med nesa i mobilen eller halvsov hele veien til jobb, gikk av bussen og fortsatte dagen din? Aldri? Jeg tror ikke du er alene om det. En god bussjåfør legger ingen merke til.

Hver dag krysser tusenvis av mennesker landet i rutebuss. Vi sitter der, fordypet i mobilen, en bok, eller kanskje bare tankene våre, og tar reisen for gitt. Vi forventer å komme fram. Vi forventer at turen går smertefritt.

Det er bare én ting vi sjeldent legger merke til, og enda sjeldnere snakker om: Bussjåføren som leverer en trygg og behagelig tur. Sjåfører som hver dag utøver faget sitt og får meg, deg, unge og gamle trygt dit vi skal når de navigerer mange tonn med buss i krevende bytrafikk og værforhold.

Les også: Dette yrket er det ikke bruk for lenger

Tenk deg en morgen hvor bussen må bråstoppe for en bil, en unge som løper ut i veien, eller bare en mekanisk feil? Ubehagelig? Ja visst. Dette er ting som fester seg i minnet vårt. Glemt er alle de turene hvor du kom trygt og behagelig fram.

Ironien er at det er fraværet av hendelser som definerer suksess i jobben som bussjåfør. Hvem ringer busselskapet for å skryte av en tur der ingenting uvanlig skjedde? Ingen.

Vi klager når bussen er for sen, når sjåføren oppfattes som sur, eller når en brå oppbremsing nesten sender oss gjennom frontruten. Vi bryr oss om det som går galt.

* Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=67436 *

En trygg og behagelig sjåfør er ikke bare en som unngår ulykker, men en som bidrar til en roligere og mer produktiv dag for alle passasjerene. De er usynlige helter i hverdagen som sjelden får anerkjennelsen de fortjener. Min påstand er at de aller fleste bussjåfører i Trøndelag er nettopp det; dyktige fagfolk som får oss trygt fram.

Uten masse anerkjennelse, men masse oppmerksomhet når ting går galt. Samtidig mangler vi masse sjåfører for å flytte oss rundt på en miljøvennlig måte.

Så neste gang du er på bussen og du knapt merker at du beveger deg gjennom byen, gi en tanke til personen bak rattet. Det er et tegn på at de gjør jobben sin eksemplarisk. Kanskje til og med et lite «takk for turen» idet du går av (selv om det er vanskelig på metrobussen) kan være med på å gjøre den usynlige jobben synlig igjen.

Kanskje det er på tide at vi lærer oss å sette pris på fraværet av drama.

Debatt nyhetsbrev