Herold

I disse tider med høye strømpriser og kraftmangel, kan det være interessant å se hvordan dette var i tidligere tider. For 100 år siden hadde Kragerø distriktet kun strømforsyning fra én kraftstasjon, nemlig Dalsfoss kraftstasjon. Det var dessuten mange som skulle dele på det Dalsfoss produserte.

Karbidfabrikken på Tangen i Kragerø var hovedmottakeren. I tillegg forsynte kraftstasjonen kommunene Kragerø, Drangedal, Sannidal og Skåtøy. Alt dette forbruket førte til problemer for karbidfabrikken.

Noen år var verre enn andre. I 1920 og i et år fremover var strømmen borte i lange perioder. Dalsfoss var helt utbygget, og man måtte se seg om etter andre kraftleverandører. Tiden frem til andre verdenskrig var over, gikk på et vis, men nå måtte det skje noe. Problemet var hvor en skulle få kraft fra? Det var mange om beinet. På den tiden var det en stor del husstander i Norge som ikke hadde innlagt elektrisk kraft. Imidlertid hadde så godt som alle husholdninger mulighet for å bruke ved til å varme opp huset, samt til matlaging. Det måtte man, da det ikke var sikkert at man hadde elektrisk kraft tilgjengelig hele tiden. Krigen gjorde det også vanskelig å komme videre i arbeidet med å skaffe kragerødistriktet nok elektrisk kraft.

Den 28. januar 1945 ble det opprettet en kraftnemnd som skulle finne en fornuftig løsning på problemene. Det ble avholdt møter, og etter en tid ble det kjent at det var elektrisk kraft tilgjengelig fra den såkalte Mår-utbyggingen. Dette ble redningen for Kragerødistriktet, og det ble bestemt at det var fornuftig å ta ut strømmen fra Hauen trafostasjon ved Skien. For å få strømmen frem til Kragerødistriktet måtte det bygges en lang høyspent linje. Nemnda engasjerte nå konsulentfirmaet Nissen von Krogh. Linjen fra Hauen skulle bygges på tremaster og isoleres for 60.000 Volt. Linjen skulle ende på Bråten i Kragerø. Her var det alt kjøpt tomt til den nye trafostasjonen. Bråten lå sentralt til, her var det lett å bygge ut forsyningsnettet i flere retninger. Det måtte også investeres i linjemateriell til den nye høyspentlinja. Man fikk nå et meget gunstig tilbud på kobberlinje. Heldigvis gikk nemnda inn for dette tilbudet, det viste seg at kobberprisen gikk voldsomt opp i årene etter krigen. Alt dette kostet mye, og kommunene måtte ta opp store lån.

Den 27. september 1947 ble selskapet Kragerødistriktets kraftlag (daglig benevnes KK) opprettet. Ragnar Naper ble deretter valgt til styreformann. I styreprotokollen kan en lese: Formålet med kraftlaget er å forsyne kommunene Kragerø, Sannidal, Skåtøy og Drangedal med elektrisk energi. Linjebyggfirmaet Betongmast AS fikk i oppdrag og bygge den nye linja. KK måtte også tenke på stasjonen på Bråten. I 1951 ble selve apparatanlegget bestilt, og monteringen av anlegget startet deretter opp. Det var også planer om å bygge et administrasjonsbygg på Bråten i disse årene, men dette skjedde først mange år senere.

Det var nå mange store aktører som ville ha kraft fra Bråten. Kammerfoss bruk og Fossing tresliperi var noen. KK måtte nå ta opp nye store lån for å bygge linjer til disse bedriftene. Sannidal elverk trengte også en bedre krafttilgang. Man ønsket nå å få tilgang til Statnetts nye linje som gikk fra Knardalstand til Akland i Aust-Agder. Denne linjen gikk igjennom Sannidal og KK så seg om etter en tomt til den planlagte trafostasjonen. Det var imidlertid en forutsetning at tomta lå ved siden av jernbanen. Her skulle det installeres tunge transformatorer som måtte fraktes med jernbanen. Valget falt på en tomt ved Tveitereid gård. Dette var nok ikke den mest ideelle plasseringen, men det var ikke noen annen tomt å få den gangen. Stasjonen fikk navnet Holtane og ble satt i drift i 1963. Det ble deretter bygd en avgreining fra hovedlinjen oppe på Gjerdemyra, frem til Holtane. Man tenkte også fremover, Bråten trafostasjon trengte også flere muligheter til ytterligere forsyning av elektrisk kraft. Av den grunn ble det bygd en ny linje fra Holtane til Bråten i 1968. Senere er disse to trafostasjonene knyttet mer sammen med en ny dobbeltlinje bygd i 1988. Bråten trafostasjon fikk etter hvert installert flere hovedtransformatorer og det ble knyttet til mange nye kabelavganger og linjer. Hovedstasjonen i Kirkegata fikk nå en stabil forsyning. Det ble bygd linjer til distriktet rundt byen. Skåtøy Øst og Vest er eksempler på dette. senere er Bråten utvidet og så godt som alle apparatanlegg og fordelingsavganger er skiftet ut.

På slutten av 1950-tallet var kommunesammenslåing et tema. Dette skjedde også her hos oss. Den 1. januar 1960 ble Kragerø, Sannidal og Skåtøy kommuner én kommune. Nå gikk også Drangedal kommune ut av KK. Skåtøy, Sannidal og Kragerø elverk ble deretter slått sammen til ett. Det nye selskapet fikk navnet Kragerø elverk, men KK fortsatte imidlertid som et eget juridisk selskap. Først på 1970-tallet ville sentrale myndigheter gjerne ha større enheter innen kraftforsyningen. Et sterkt påtrykk fra myndighetene gjorde at man nå diskuterte muligheten for at KK og Kragerø elverk ble ett selskap. Den 19. november 1976 fattet Kragerø kommunestyre følgende vedtak: Kragerødistriktets kraftlag oppløses med virkning fra 1. januar 1977. Kraftlagets eiendommer og gjeld overføres til Kragerø Elverk. Med dette vedtaket var kraftlaget historie, men sikkert er det at store utbygginger så dagens lys, på disse 30 årene selskapet var operativt.