Nyresvikt etter D-vitamin: - Absolutt alvorlig
Norsk lege advarer mot ukritisk bruk av høydoserte vitamintilskudd og mot å stole blindt på produkter kjøpt på nett.
Nyresvikt etter D-vitamin: - Absolutt alvorlig
Norsk lege advarer mot ukritisk bruk av høydoserte vitamintilskudd og mot å stole blindt på produkter kjøpt på nett.
Annonsørinnhold
Black Month-tilbudenedu ikke vil miste
- Absolutt alvorlig
Klar melding: - Galskap
Mistanke om feilproduserte dråper
Påvist etter over 30 år
Nettkjøp med risiko
- Kjempebra og sunt
Ut mot trend: - Foreldre forstår ikke
Ville ikke foreskrevet
Norsk alkoholstudie ryster: - Overraskende
Når «sunt» blir farlig
Advarer: - Aldri igjen
Ser global økning
Mer om
En tidligere frisk mann i 50-årene ble lagt inn på sykehus med akutt nyresvikt etter å ha tatt D-vitamindråper. Da legene begynte å undersøke, oppdaget de at det ikke var snakk om et enkelttilfelle.
I løpet av fem måneder ble totalt tre personer innlagt ved Sykehuset i Vestfold med alvorlig forgiftning etter bruk av samme D-vitaminprodukt.
Felles for alle tre var inntak av det samme reseptfrie, høykonsentrerte vitamin D-tilskuddet, kjøpt på nett, og med totale døgndoser langt over de nasjonale anbefalingene.
- Selv reseptfrie vitaminer kan være farlige i for store doser, sier Cora Wærp, lege i spesialisering i indremedisin ved Sykehuset i Vestfold i en Facebook-post.
Hun er en av forfatterne bak den medisinske artikkelen som nå er publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening.
Fredag ettermiddag kom nyheten om at et kosttilskudd med for mye D-vitamin ble trukket fra markedet. Det var Mattilsynet som delte nyheten. Cora Wærp presiserer overfor Dagbladet at det ikke er det samme merket som mannen i casestudien hadde tatt, og at det aktuelle tilskuddet er trukket fra markedet for lengst.
Ifølge Wærp utviklet den første pasienten kraftig forhøyede nivåer av kalsium i blodet - såkalt hyperkalemi - og alvorlig nyresvikt.
- Han hadde hatt symptomer i noen uker, men brukt dette tilskuddet i tre til seks måneder. Han hadde en alvorlig grad av akutt nyresvikt og betydelig forhøyde nivåer av saltstoffet kalsium. Så absolutt alvorlig, men det var ikke livstruende, forteller Wærp til Dagbladet.
Pasienten ble raskt lagt inn og behandlet med væsketilførsel. Etter to døgn begynte verdiene å bedre seg.
Ett år seinere var blodprøvene normale igjen, men nyrene hadde fått en «skikkelig trøkk», som Wærp sier.
- Selv om han nå er frisk igjen, er det ikke helt uten konsekvenser, sier hun.
Etter at kasuistikken ble publisert i Tidsskrift, fikk legene bekreftet hva de hadde mistenkt: D-vitaminet var feilprodusert.
Det vi vet er at pipetter som man doserer dråper med, kan være vanskelige å dosere nøyaktig. Det er veldig lett at det kommer mer enn én dråpe, forklarer Wærp før hun fortsetter:
Og så har det vært mange saker i media det siste året hvor det er navngitt ulike feilproduserte batcher, hvor man vet at det er feilproduserte dråper som inneholder veldig, veldig mye mer D-vitamin enn det de skulle.
Det er blitt bekreftet i seinere tid at det var snakk om en sånn batch i tilfellene Wærp omtaler i artikkelen. Ifølge henne skal produktene nå være trukket tilbake.
Selv om det finnes trygge kosttilskudd, mener Wærp at nettbutikker kan være en risikosone.
Jeg tenker at netthandel generelt kan være litt risikabel. Ikke bare for D-vitamin, men generelt. Det er veldig mange som kjøper masse ulike kosttilskudd fra ulike nettbutikker fra mange steder i verden. Da vet man ikke alltid hva man får, sier hun.
I utgangspunktet skal du kunne stole på at det du kjøper på norske apotek og hos norske helsekostbutikker skal være trygt. Da får du det du tror du kjøper, legger hun til.
Etter at Sykehuset i Vestfold delte saken på Facebook, har enkelte reagert og ment at man skremmer folk fra å ta vitaminer. Det er ikke Wærps hensikt, forklarer hun.
Denne kasuistikken ble ikke laget for å advare mot D-vitamin, fordi de fleste i Norge har for lite. I utgangspunktet så trenger vi tilskudd av D-vitamin, sier hun.
Jeg har jo ingenting imot D-vitamin. D-vitamin er kjempebra og sunt, og nordmenn trenger det. Men hvis vi forholder oss til norske helsemyndigheters råd om dosering, så ville jeg aldri kunne anbefale noe høyere dosering enn det de sier, sier Wærp.
Hun understreker at artikkelen først og fremst er ment for helsepersonell:
- Kasuistikken er tenkt som en påminner til kollegaer om å ha det i bakhodet når man undersøker og behandler pasienter. Det finnes masse annet enn D-vitamin man kan ta, og det kan være lurt å spørre når man snakker med pasientene sine.
Så hvor går egentlig grensa mellom trygt og farlig?
- Det er vanskelig å vite, men norske helsemyndigheter sier at opptil 100 mikrogram per dag er trygt for de fleste. Selv ville jeg ikke forskrevet 100 mikrogram D-vitamin til noen uten å kontrollere nøye. Og så vil det være individuelle forskjeller - alder, vekt og andre sykdommer, sier Wærp.
Helsedirektoratet anbefaler 10 mikrogram D-vitamin daglig for voksne, og 20 mikrogram for personer over 70 år.
Den forgiftede mannen hadde fått i seg rundt 120 mikrogram daglig, men feilproduksjon gjorde at dosen trolig var langt høyere.
- Jeg tenker at det er kjempefint at man er opptatt av å få i seg de vitaminene og mineralene man trenger, hvis man ikke får det gjennom et variert kosthold. Men hvis man skal bruke døgndoser utover det som er anbefalt, så er det lurt å følge opp hos lege, sier Wærp.
For mye D-vitamin kan føre til høye nivåer av kalsium i blodet, og det er kalsiumet - ikke selve vitaminet - som gjør skade.
- Akutt skjer det ikke noe fordi dette er et fettløselig vitamin, slik at overskuddet lagres i kroppen. Problemet oppstår hvis du bruker høy dose over tid, sier Wærp.
Hun forklarer at D-vitamin stimulerer til høye nivåer av kalsium. Da kan man få symptomer som dårlig form, kvalme, hyppig vannlating og slitenhet.
- Hvis kalsiumnivåene blir veldig, veldig høye, kan det gi hjernepåvirkning, hjerterytmeforstyrrelser og nyresvikt. Hvis kalsiumnivået blir høyt nok, så er det livstruende og man kan dø av det, sier hun.
Wærp tror ikke at de tre tilfellene i Vestfold skyldes en «trend» i Norge, men hun ser et mønster globalt.
- Når man ser på det man har av kasuistikker og informasjon globalt, så ser man at dette har økt de siste 10-20 årene. Men det er fortsatt veldig, veldig sjelden. Og det kommer som regel i puljer, sånn som nå, hvor man vet at det har vært produkter som har vært feilprodusert, sier hun.
Legen understreker at dette ikke er noe man skal gå rundt og tenke på.