Herold

Pasienter må vente over to år på transplantasjon.

Oppsummering 'Kort oppsummert'

(Nettavisen): – På sikt ønsker vi å bli overflødige, men det skjer ikke i min levetid.

På kontoret sitt på Rikshospitalet sitter overlege Kristian Heldal og peker engasjert på skjermen. Iført hvit legefrakt viser han fram og forklarer en rekke grafer og tall. Tabellene i seg selv er ikke særlig tabloide eller allmenne, men historien de beskriver er det.

De viser en klar utvikling. En utvikling som bekymrer overlegen ved seksjonen for nyremedisin ved Oslo universitetssykehus. Norges eneste sykehus som driver med transplantasjon.

Noen må vente for lenge

De siste tolv årene har utviklingen vært voldsom. I 2013 var ventetiden for en nyretransplantasjon ti måneder.

I 2025 var den på to år.

Smartembed for https://datawrapper.dwcdn.net/Zqgbw/1/

Også antallet pasienter på ventelistene har økt betraktelig fra 289 personer og til nær 550 personer de siste ti årene.

– Det er altfor høyt og altfor mange.

I verste fall blir pasienter stående på venteliste og i dialyse så lenge at de ikke lenger tåler en transplantasjon.

– Er du en ung person som ellers er frisk og får nyresvikt av en eller annen årsak, kan du klare deg fint i mange år så lenge du får god dialysebehandling.

– De som er eldre og svakere derimot, kan tåle en dialyse dårligere slik at de blir for syke til å tåle transplantasjonen før de får tilbud om en ny nyre, forteller Heldal.

Smartembed for https://datawrapper.dwcdn.net/GQEGl/1/

Nettavisen har tidligere skrevet om økningen av kronisk nyresykdom.

Eksperter bekymret for utviklingen

En ny studie fra The Lancet viser mer enn en dobling i antall tilfeller på verdensbasis, fra 378 millioner i 1990 til 788 millioner tilfeller i 2023.

Flere forskere er bekymret for utviklingen.

– Faren er at vi med mange flere pasienter kan ende opp med langt flere som trenger en transplantasjon. Derfor må vi bli bedre på forebygging og tidlig behandling, slik at vi kan forhindre at sykdommen utvikler seg og pasientene ikke behøver en ny nyre.

Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte (LNT) mener Norge har vært for dårlige til å fange opp organdonorer tidligere.

– Vi er bekymret over den økende ventetiden for nyretransplantasjon. Det er tøft å vente på en ny nyre, her er det mennesker som har fått snudd opp ned på livet sitt og har livet sitt på vent, forteller Nikolai Raabye Haugen, styreleder i LNT.

– Mange pasienter må leve lenge i dialyse før de muligens får en ny nyre, og her må og skal Norge bli bedre til å utnytte potensialet for både organdonasjon og levende donasjon, legger han til.

Nikolai Raabye Haugen bio

Midt på treet i Europa

Statistikken er derimot ikke på Norges side. Selv om antall gjennomførte transplantasjoner har økt de siste årene, har antallet som trenger transplantasjon økt mer.

Overlegen er klar på hvor skoen trykker:

– Vi har ikke nok organer.

Spesielt organer fra levende donorer scorer Norge dårlig på. Rikshospitalet har et mål om at over 30 prosent av transplantasjoner skal komme fra en levende donor.

Årsaken er at en transplantasjon fra levende giver gir enda bedre resultater enn transplantasjon fra en død donor.

I dag ligger Norge under det.

– Lenge klarte vi dette målet. Da var vi blant de beste i Europa, nå er vi middelhavsfarere, forteller Heldal åpent.

De siste årene har vist tegn på bedring. I år har de allerede transplantert 25 nyrer fra levende giver mot 14 på samme tid i fjor.

Noe av årsaken er et nordisk samarbeid, der Norge ble med i 2022. Der kan organer fra levende giver byttes på tvers av landegrensene, dersom man finner en match i et av de nordiske nabolandene.

Samlet for transplantasjon med nyre fra avdød eller levende giver viser statistikken at Norge er ganske midt på treet i Norden også, hvor vi ligger over Sverige, ganske likt med Finland og et stykke bak Danmark.

Frykter negative konsekvenser

Samtidig har Norge strengere praksis enn andre nordiske land når det kommer til levende givere. I Norge må man være i slekt eller nær venn av en person som trenger organ for å kunne å bli levende donor.

I de andre landene kan man være en anonym levende organgiver.

– Er ikke dette kontraproduktivt, når man ser etter flere levende donorer, men har såpass snevre krav?

– Vår vurdering fram til nå har vært at det innebærer mye jobb for lite. Man må nøye vurdere personens motivasjon for å melde seg. Vi må være helt sikre på at de vet hva de går til og er tilregnelige i øyeblikket de tilbyr organene sine.

– Når det er så viktig med organdonasjon, hvorfor snur man ikke på det til at personer må takke nei til å være organdonor, i stedet for at det er noe man må si ja til å være?

– Det er en del som mener at vi bør gjøre det. Vi tror ikke det er en god løsning, mest av alt fordi vi mener det er viktig at vi har de pårørende på lag. Hvis de opplever at vi tvinger en organdonasjon på deres døde familiemedlem, risikerer vi situasjoner der pårørende og etterlatte opplever at vi overkjører dem. Det frykter vi kan medføre negative konsekvenser for hele transplantasjonsprogrammet, sier Heldal.

Fikk morens nyre: – Sjokkert over at jeg ikke ble mer glad