Herold

Norads kutt i informasjonsstøtten til 17 organisasjoner rammer ikke bare deres arbeid. Det rammer mangfoldet i norsk offentlighet – og dermed demokratiet vårt. Beslutningen må derfor omgjøres.

Dette debattinnlegget ble først publisert av Panorama nyheter.

Det er internasjonal enighet om at Norge har hatt et enestående mangfold av sivilsamfunnsorganisasjoner innen bistand og internasjonal folkeopplysning, sammenlignet med likesinnede land.

Vi som har jobbet med disse saksområdene de siste 50 årene, vet at det er mange engasjerte mennesker i andre land som har ønsket seg «norske tilstander».

Panorama nyheter er et uavhengig nettsted om bistand, globale forhold og internasjonal utvikling.

Få Panorama rett i innboksen her!

En viktig del i utviklingen av det norske sivilsamfunnet har vært Norads støtte til et mangfold av organisasjoner og institusjoner som har jobbet med bistand og utvikling, klima og miljø. Det samme gjelder organisasjoner som har arbeidet med temaer som gjeldsproblemer i utviklingsland, korrupsjon globalt og ulikhet og skatt globalt.

I 2026 har Norad gått brutalt til verks og strøket støtten til 17 av de 53 organisasjonene som hadde søkt om støtte, mens støtten til de fleste andre er blitt redusert.

Litt fra den lange historien

Støtten til og utviklingen av dette mangfoldet begynte forsiktig under Trygve Brattelis to regjeringer tidlig på 1970-tallet. Den fortsatte under regjeringene Nordli og Brundtland I.

Kåre Willoch dannet regjeringen sin tidlig på 1980-tallet, og den ble utvidet med Kristelig Folkeparti (KrF) og Senterpartiet (Sp) i 1983. Da ble Reidunn Brusletten fra KrF landets første bistandsminister. Brusletten hadde stor sans for mangfoldet i sivilsamfunnet. Det samme hadde daværende Norad-direktør Borger Lenth, og støtteordningene fikk et nytt og stort løft.

Det samme skjedde da Gro Harlem Brundtland først ble leder for Verdenskommisjonen for utvikling og miljø i 1983, og deretter i 1986 da hun dannet sin andre regjering. I 1987 kom rapporten fra Verdenskommisjonen for utvikling og miljø, og rapportens budskap skulle ut til folket.

Statsminister Gro Harlem Brundtland, utenriksminister Thorvald Stoltenberg og andre i beslutningsapparatet mente den beste måten å få ut budskapet fra Verdenskommisjonen på, var å styrke folkeopplysningsorganisasjonene i Norge, partnere i sør og internasjonale medie- og opplysningsorganisasjoner. Målet var å spre kunnskap og innsikt til folk i alle land. Dette synet hadde også støtte fra et stort flertall i Stortinget.

Siden har støtten fra Norad vært noenlunde stabil, selv om det fra tid til annen har vært gjort forsøk på å svekke ordningen.

Blant annet var daværende utenriksminister i Solberg-regjeringen, Børge Brende, opptatt av å få kuttet i støtteordningene. Han møtte imidlertid solid motstand i Stortinget, og det ble ingen kutt.

Jeg har selv vært byråkrat og både skrevet og sett mange titalls av ja- og nei-brev fra forvaltningen. Men maken til byråkratspråk som i Norads avslagsbrev i år, har jeg aldri sett før.

Nå slår Norad til

Men nå kutter Norad, og farelampene lyser rødt når det gjelder mangfoldet i 53 folkeopplysningsorganisasjoner, og styrken i dette mangfoldet.

Norad har for 2026 gått brutalt til verks og strøket støtten til 17 av de 53 organisasjonene som hadde søkt om støtte, mens støtten til de fleste andre er blitt redusert. To av de 17 som mister støtten er Fellesrådet for Afrika og ATTAC.

Jeg har lest avslagsbrevet fra Norad til Fellesrådet. Det er så fylt av fremmede begreper og et byråkratisk språk at det må være vanskelig for mottakere å tyde hva Norad mener må til for å få støtte.

Jeg har selv vært byråkrat og både skrevet og sett mange titalls av ja- og nei-brev fra forvaltningen. Men maken til byråkratspråk som i Norads avslagsbrev i år, har jeg aldri sett før.

Tenk over dette: Fellesrådet for Afrika ble dannet i 1967 og har dermed eksistert i 59 år og hatt en viktig rolle som folkeopplyser om Afrika og kontinentets mangfold.

Problemene og utfordringene som folk i Afrikas 54 stater står overfor i 2026 er på mange måter større og vanskeligere enn de var i 1967. Men i dagens medier, bortsett fra i fagbladet Panorama er det knapt en eneste nyhetssak fra et afrikansk land.

NRKs dyktige Afrika-korrespondent med base i Nairobi, er knapt å se eller høre. Verdens kaotiske politiske situasjon med storkrig i Ukraina, bombingen av Iran og krigen i Midtøsten og Epstein-saken, har ført til at Afrika glemmes.

Den internasjonale situasjonen er preget av vedvarende og sterke angrep mot demokratiet. I denne situasjonen stryker Norad informasjonsstøtten til 17 frivillige organisasjoner som driver folkeopplysning.

Et svekket demokrati

Norads innstrammingspolitikk bør ses i en større sammenheng når det gjelder folkeopplysning og ytringsfrihet. I hele den demokratiske verden sliter redaktørstyrte medier med ressurstilgangen.

Det kuttes i redaksjonelt personell over hele linjen og i alle land. Den helt nødvendige gravejournalistikken har aldri i min tid som journalist, hatt dårligere kår enn nå. Og jeg skrev mine første artikler i Dagbladet i 1962.

Den samme innstrammingen opplever folkeopplysningsorganisasjoner i alle demokratiske land.

Samtidig som de redaktørstyrte mediene svekkes, vokser de store amerikanske teknologiselskapene som har laget, og som utvikler og endrer de sosiale mediene som de fleste av oss bruker.

Disse Tech-eierne har to overordnete formål, for det første å tjene mest mulig penger og for det andre å svekke de redaktørstyrte mediene og mangfoldet av uavhengige aktører i sivilsamfunnet i alle land.

Rike tek-oligarker

Hvem er disse søkkrike, amerikanske mennene som eier teknologiselskapene, for de aller fleste er menn? Det kan være nyttig å minne om det.

Elon Musk eier nettstedet X, som tidligere het Twitter. Reid Hoffman er medeier i LinkedIn. Peter Thiel eier betalingssystemet PayPal og er medeier i Facebook med mye mer. Thiel mener ellers at demokrati er en dårlig styreform. Mark Zuckerberg eier Facebook og mye annet. Jeff Bezos er blant annet hovedeier i Amazon og i avisa Washington Post.

Når det gjelder Washington Post, har Bezos som eier, prøvd å hindre at avisen kritiserte Trump. Han har også sørget for at flere hundre medarbeidere er blitt sagt opp. Bezos’ uttalte formål med oppsigelsene var å tjene mer penger, men det politiske formålet var å svekke en av USAs eldste og mest respekterte liberale aviser.

Politisk har alle de nevnte ovenfor til felles at de aktivt i 2024 både med penger og politisk støttet valgkampen til Donald Trump og MAGA-bevegelsen, og de er nå å regne som Trump og MAGA-bevegelsens søkkrike støttespillere.

Det hører med at lederne for selskapene nevnt ovenfor ifølge flere amerikanske aviser har deltatt på Epsteins ville fester på hans private øy.

Denne beslutningen fra Norad er så feilaktig og skadelig fra et demokratisk synspunkt som den kan bli. Den kan derfor ikke bli stående.

Nei til etisk kontroll

Tek-oligarkene sier nei til etisk kontroll med budskapene som formidles på deres sosiale medier, og de er sterke motstandere av skattelegging av selskapene.

De er sterke motstandere av EUs forsøk på å innføre politisk og etisk kontroll over det ofte rå og brutale innholdet de produserer og sprer i sosiale medier.

EU er samtidig sterkt opptatt av å få skattlagt noe av de gigantiske inntektene selskapene har på sin virksomhet blant annet på annonsering i det europeiske markedet. Det dreier seg om minst et tusentall milliarder dollar. Disse mekanismene for inntjening er en stor del av forklaringen på at redaktørstyrte medier og frivillige organisasjoner i alle demokratiske land i Europa sliter med å skaffe nok penger til virksomhetene sine.

Den internasjonale situasjonen er preget av vedvarende og sterke angrep mot demokratiet. I denne situasjonen stryker Norad informasjonsstøtten til 17 frivillige organisasjoner som driver folkeopplysning om helt sentrale politiske emner av internasjonal karakter.

Denne beslutningen fra Norad er så feilaktig og skadelig fra et demokratisk synspunkt som den kan bli. Den kan derfor ikke bli stående.

Nå protesterer både de 17 organisasjonene og mange flere mot denne beslutningen.

Dagens Arbeiderparti-regjering og regjeringens politiske samarbeidspartnere, Rødt, SV, MDG og Sp kan ikke la denne politisk ødeleggende handlingen fra Norads side bli stående.

Vår nåværende og dyktige utviklingsminister Åsmund Aukrust, som mer enn noen annen av sine forgjengere både kan det norske sivilsamfunnet og selv er et produkt av den politiske kunnskap og dannelse som sivilsamfunnet gir, kan slettes ikke la dette skje.

Han bør ta en samtale med Norads nye direktør, som neppe er ansvarlig for denne ødeleggende handlingen, og bli enig med henne om at bevilgningen til mangfoldet i sivilsamfunnet ikke skal kuttes, men minst ha samme omfang som de siste årene.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.